| dc.description.abstract | Denne studien undersøker jenters opplevelser og handlinger i kroppsøvingsgarderoben. Dagens medieplattformer og kroppslige oppmerksomhet medfører opplevelser av uoppnåelige kroppsidealer og kroppspress blant ungdommer (Andrews & Johansen, 2005; Johansen & Haugen, 2017; Moen et al., 2018; Thorjussen & Sisjord, 2018). Dette kan gi ringvirkninger i form av å droppe å dusje, frykte for andres meninger, bedømmelser, samt skam og sjenanse knyttet til kroppslig eksponering (Johansen & Haugen, 2017; Moen et al., 2018; O’Donovan et al., 2015). Garderobeforskningen belyser videre om økte barrierer for fagdeltagelse hos ungdomsskoleelever på grunn av garderoben (Johansen & Haugen, 2017; Moen & Brattli, 2016; Moen & Westlie, 2021; Moen et al., 2017; Sandercock et al., 2014; Westlie et al., 2022). Garderobesituasjonen er derfor viktig for elevenes læring, opplevelser, selvoppfatning, og identitetsutvikling, i tillegg til fagdeltagelsen i kroppsøving. Utfordringene kan spesielt ses å gjelde jenter (Moen et al., 2018). Det er derfor viktig å forstå mer om ungdomsjenters mentale påvirkelighet, og garderobekonteksten som læringsarena. Dette fører til følgende problemstilling:
«Hvordan opplever jenter garderobesituasjonen knyttet til kroppsøving i 10. klasse på ungdomsskolen?».
For å undersøke jentenes opplevelser og handlinger knyttet til dusjing og skiftning i garderoben, ble det benyttet kvalitativ forskningsmetode. Metoden baserte seg på observasjoner og etterfølgende intervjuer. Utvalget bestod av fjorten jenter fra en klasse på 10. trinn.
Resultatene viser en garderobekultur hvor bruken av skjuleteknikker og å unnvike dusjing praktiseres. De mest fremtredende skjuleteknikkene var (1) skifte på toalettet (2) dobbeltbekledning, (3) kledd før undervisningen, (4) droppe klesskift, (5) snu ryggen til, og (6) håndkletildekking. Resultatene viste begrunnelser som at det var greit at folk ikke så «alt», men også ubehag og sjenanse over pubertet –og kroppslig utvikling, i tillegg til kommentarer og andres syn, for bruken av tildekkingsmetoder. Knyttet til dusjekulturen ble argumenter som (1) timeplanen, (2) tidspress, (3) oppleves unødvendig, (4) ingen andre dusjer, og (5) pubertet og kroppslige endringer brukt. Funnene indikerer at jentene brukte flere av dusj-motivene som rettferdiggjøring for følelsesbaserte begrunnelser. Andre motiver belyste et ønske om å unngå ubehaget ved kroppseksponering. Undersøkelsene fant at gjengdominans delvis definerte atmosfæren i garderoben. Samtidig utviste gjengdeltagerne en atferdsendring som indikerte et behov for å skjule sin «normale» garderobeoppførsel.
Studien konkluderer med at informantene preges av kommentarer, andres meninger, kroppslig fokus, mediefremstillinger og idealer. I kroppsøvingsgarderoben kan dette føre til kroppspress, skam, og sjenanse knyttet til nakenhet. Et resultat blir at informantene unngår kroppslig eksponering i frykt for andres dømmende syn på seg. Ubehaget i garderoben unngås ved å bruke skjuleteknikker og droppe å dusje.
Funnene impliserer at det bør settes av tid til bevisstgjøring i elevgruppen. Oppgaven foreslår korte samtaler, diskusjonsforum eller presentasjoner knyttet til viktigheten av hygiene og garderoben som læringsarena. Videre blir det foreslått å arbeide for å gradvis endre garderobekulturen til en dusjekultur. Dette kan skje gjennom forventningsavklaring, positivt belønnet atferd, anonyme tilbakemeldinger for tilrettelegging, erfaringsdeling fra rollemodeller, samt arbeide for å skape et tryggere og mer støttende garderobemiljø. | |