Show simple item record

dc.contributor.advisorHennig, Åsmund
dc.contributor.authorOlsen, Victoria Helstrup
dc.contributor.authorHansen, Rikke Nagell
dc.date.accessioned2024-08-31T15:51:28Z
dc.date.available2024-08-31T15:51:28Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.uis:inspera:229928016:229929262
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3149436
dc.description.abstractI denne masteroppgaven har vi brukt en lærerfaglig litterær analyse for å se nærmere på problemstillingen vår som er: Hvordan kan individuell stillelesing, som lesesiesta eller lesekvart, fremme leselyst blant elever på mellomtrinnet ved bruk av tre utvalgte bøker? En fordel ved en slik metode er at man får tatt et dypdykk i teori og analysen av tre utvalgte bøker. Derimot er det viktig å huske på at oppgaven er preget av subjektivitet som er en ulempe ved en slik metode. Ideen til oppgaven oppstod da vi var i praksis og erfarte stillelesing i klasserommet. Videre i oppgaven har vi lagt frem vårt teoretiske rammeverk som har gått ut på hva stillelesing er og hva begrepet leselyst innebærer. Vi har i tillegg lagt frem Jeffrey D. Wilhelms fem nytelser som grunn for leselyst. Disse fem nytelsene er: glede ved lek, intellektuell nytelse, sosial nytelse, nytelse ved funksjonelt arbeid og nytelse ved indre arbeid. I oppgaven har vi analysert tre populære bøker på mellomtrinnet som er Hjertestopper - Gutt Møter Gutt, Harry Potter og Halvblodsprinsen og En pingles Dagbok - Den brutale sannheten. I Analysen har vi gått gjennom hver bok med bakgrunn i teori og Wilhelms fem nytelser. Vi har undersøkt hvilke aspekter ved bøkene som kan engasjere ulike type lesere, og i neste omgang kanskje motivere dem til å lese mer. Drøftingen har tatt for seg hvordan læreren kan arbeide med bøker før, under og etter stillelesing for å fremme leselyst. Vi konkluderer analysen med tre av Wilhelms fem nytelser som vi har oppfattet som best egnet til å fremme leselyst. Dette er glede ved lek, intellektuell nytelse og nytelse av indre arbeid. Disse nytelsene er avhengig av hverandre og bygger på hverandre. Det første området vi fant sentralt i studien vår er glede ved lek, denne handler om viktigheten av å etablere en forestillingsverden for å kunne nyte litteratur. Dette handler om å kunne leve seg så langt inn i en bok at en glemmer tid og sted, at en går seg litt vill i litteraturen. Et annet område som vi fant sentralt, er intellektuell nytelse som handler om at nysgjerrigheten under lesing er viktig for å ha et ønske om å fortsette å lese. Det å undre seg over hva som skjer videre i en oppfølgende bok eller hva som kan være spennende i en ny bok, gir en motivasjon til å plukke opp den neste boken. Videre fant vi ut at nytelse ved indre arbeid er sentralt for leselyst. Dette er viktig for at leseren kan sette seg selv inn i litteraturen for å prøve å forstå karakterene. Man kan også prøve å forstå seg selv bedre ved å stille seg spørsmål om hva en selv hadde gjort i den samme situasjonen. I vår forskning er det vanskelig å se hvilke av disse nytelsene som har den største virkningen for å oppnå leselyst, men alle tre gir et positivt resultat. I drøftingen har vi avdekket viktigheten av lærerens rolle som underbygger vår konklusjon. Dette handler om hvordan læreren kan hjelpe med å utvikle leselyst eller bygge på leselysten elevene allerede har. Det er to hovedområder læreren kan legge opp til for å prøve å realisere potensialet av leselyst. Den ene måten er å snakke om en bok som gir en bekreftelse for hvordan leseren har tolket teksten. Dette sosiale møtet med boken kan også bygge på nysgjerrigheten til elevene ved at de kan få snakke om de spørsmålene de har stilt seg underveis og etter endt lesing. Den andre måten som realiserer potensialet med leselyst er å bygge på temaer i bøkene som interesserer elevene. Dette kan læreren gjøre ved å for eksempel lage rollespill eller litterære samtaler. Dette viser hvordan læreren kan fremme leselyst, disse ulike måtene avhenger av kontekst, interesser og sammensetning av klassen.
dc.description.abstractIn this master thesis, we have taken a deep dive into our research problem which is: How can independent silent reading, such as readingsiesta or readingquarter, build engaged reading for upper elementary students through three chosen books. In order to find a solution to our problem, we have carried out a pedagogical literary analysis. When using this method there are both advantages and disadvantages. An advantage with this method is that the researcher can take a thorough analysis into the material and theories. A disadvantage with this method is that the research that is presented will be influenced by a great deal of subjectivity. The idea for our main problem in this thesis arose when we were in internship and experienced silent reading in the classroom. In this thesis we have presented what independent silent reading is and what engaged reading is through different researchers. Jeffrey D. Wilhelms article about five types of pleasure for readers has been used in this thesis as the foundation for reading engagement. These five pleasures are: immersive play pleasure, social pleasure, intellectual pleasure, the pleasure of inner work and the pleasure of work. We have analyzed three popular books for upper elementary students which are: Heartstopper- Boy Meets Boy, Harry Potter and the Half- Blood Prince and Diary of a Wimpy Kid- The ugly truth. In the analysis we have thoroughly examined each book in relation to the theory we have presented and Wilhelms five types of pleasure. We have examined how the books can engage different types of readers and how this can motivate them to read more books. The discussion part of this thesis has taken into account what the teacher can do to engage readers before, under and after independent silent reading. We conclude our analysis with three of Wilhelms five pleasures that we have found important. These are: immersive play pleasure, intellectual pleasure and the pleasure of inner work. These pleasures all contribute to engaged reading. The first pleasure that we find important is immersive play pleasure. In this pleasure we find the importance of establishing an imaginary world in order to enjoy literature. Being able to immerse oneself so far into a book that you forget time and place, that you get lost in the literature. The second element in enjoying reading is the intellectual pleasure, this is based on the curiosity during reading which is important for having a desire to continue reading. Wondering what happens next, provide motivation to pick up the next book. The pleasure of inner work is important for the reader to understand oneself better by asking questions about what you would have done in the same situation. We found it important that the reader can insert oneself into the literature to try to understand the characters. In our research there is a difficulty to point out which pleasure has the best outcome in engaged reading, but gives a positive outcome with all three pleasures. In the discussion we have concluded with the importance of the teacher's role and how the teacher can help develop a desire to read. We have also highlighted being able to talk to others about a book and how this can provide confirmation about how the person has interpreted the text. This social meeting about books can also build on curiosity by allowing students to talk about the questions they have asked themselves during and after reading. We also found it important for engaged reading that students work with themes that interests them. The teacher can work with these themes through roleplay or literary conversation. We have seen in our research that working with books can foster engaged reading, but not which approach is the most successful.
dc.languagenob
dc.publisherUIS
dc.titleLeselystens verktøykasse - Om stillelesing av tre bøker på mellomtrinnet
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (HF-IGIS) [1105]
    Master- og bacheloroppgaver i Spesialpedagogikk / Migrasjoner og interkulturelle relasjoner / Matematikkdidaktikk

Show simple item record