| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å undersøke vilkårene for den planlagte litteraturformidling i barnehagen. Forskningsspørsmålet forsøkt besvart i oppgaven er: Hva er det i barnehagestrukturen som hemmer eller fremmer den planlagte litteraturformidlingen i barnehagen?
Utgangspunktet for temaet er verdien av høytlesning. Denne beskrives som tosidig. Vi leser for barna i barnehagen fordi det gir glede og gode opplevelser. Høytlesning gir felles fokus for barn og voksne og kan være utgangspunkt for både samtale og lek. Videre kan høytlesning sees som et språkstimulerende virkemiddel. Kognitivt utvidende samtaler knyttet til høytlesing er da spesielt fokusert. Språkstimulering i barnehagen blir av myndighetene sett i et utjevningsperspektiv. Det er en uttalt målsetning fra offentlige myndigheter at man gjennom god kvalitet i barnehagen, ved hjelp av et rikt og variert språkmiljø med tilgang til bøker, fortelling og samtaler, kan motvirke for store forskjeller ved skolestart, tospråklige barn blir da spesielt trukket fram (St.meld nr 41).
Denne studien har et flermetodedesign der både kvalitativ og kvantitativ metode er brukt. Den kvalitative metoden består av intervju med fem pedagogiske ledere, og er overordnet den kvantitative delen. Den kvantitative metoden består av spørreskjema fra 26 pedagogiske ledere, disse dataene fungerer som referanse, og gir støtte eller korreksjon til dataene innhentet i intervjuene. Intervjuguide og spørreskjema er bygget opp rundt de samme tema.
De innsamla dataene er i oppgaven sortert i fem hovedkategorier som alle har betydning for den planlagte litteraturformidlingen. Det er den menneskelige faktor, planer, organisering, kompetanseheving og faktorer utenfor barnehagen, disse er diskutert opp mot relevant teori.
Barnehagen er tradisjonelt forklart og vurdert ut fra et individperspektiv. Dette har sin bakgrunn i barnehagens egenart som en relasjonsorientert virksomhet (Hyrve og Sataøen, 2006). Resultatene fra denne studien tyder på at den planlagte litteraturformidling profiterer på systemtenkning. Det vil si at et fenomen, i dette tilfellet den planlagte høytlesningen, studeres i lys av en større sammenheng (Bukve, 1993). I denne studien ser vi at høytlesning påvirkes av mange faktorer.
Det som synes å være fremmere i arbeidet med den planlagte litteraturformidlingen er motiverte voksne som først og fremst leser ut fra et opplevelsesperspektiv. Videre er konkrete planer som inneholder både rammen og innhold for lesestunden av betydning. En tradisjonell organisering av dagsrytmen, der samlingsstund i forkant av lunsj er hovedarena for høytlesning, synes for 0 til 6 års grupper å være utfordrende. ”Gruppedagen” synes derimot å virke fremmende på høytlesningen. Kompetanse ervervet i utdanningen løftes fram som inspirasjon i arbeidet med høytlesning. Vi ser videre at ekstern opplæring kombinert med en læringsintensiv organisasjon, er en fremmende faktor. Samfunnets fokus på språkstimulering synes å ha skapt en større bevissthet hos de pedagogiske lederne om barnehagens betydning i utdanningsløpet. Dette synes å ha ført til større oppmerksomhet rundt høytlesning.
Denne studien tyder på at den planlagte litteraturformidlingen profiterer på en fast struktur der kompleksiteten er uttalt, der det er formaliserte rutiner og der ansvaret for aktivitetene er klart definert. | en_US |
