| dc.description.abstract | Denne studien drøfter hvordan førskolebarns romforståelse kommer til uttrykk gjennom barnas egne beskrivelser av en klatreopplevelse i barnehagen. Hovedhensikten med studien er å klartlegge utviklingen av romforståelse, og sammenligne dette med tidligere forskning og teori. Metoden som er brukt til kartleggingen, er gruppeintervjuer med fem barn i en barnehage i Rogaland. Intervjuene foregikk ved at barna så en redigert film av egne klatreopplevelser i barnehagen, og kom med sine umiddelbare reaksjoner og refleksjoner etter spørsmål sammen med intervjuer.
Det er ingen tidligere forskning som knytter sammen områdene klatring og matematikk, og forskning om utviklingen av romforståelse er begrenset. Klatresettingen ser ut til å være en svært egnet arena for å kartlegge barns romforståelse. Resultatene viser at barna har evner til å forflytte seg fysisk i klatreveggen og de er bevisste i forhold til at de må velge hvilken vei som er ”lurest” å klatre for å komme seg helt øverst. Studien viser at barna planlegger og gradvis blir kjent i det nye miljøet, og barnas beskrivelser tyder på at de tenker romlig med ulike strategier for å kartlegge rommet og lage seg en mental forestilling om hvordan de skal klare det. Barna beveger seg gjennom et miljø som er loddrett og 5 meter høyt, bestående av klatregrep til å holde fast i, godt sikret gjennom klatresele og tau. Barna sier selv at ”det er kjekt, men litt skummelt noen ganger”, å klatre i klatreveggen.
Utviklingen av barnas romforståelse viser deg å være avhengig av barnas evner til å gjøre visuelle erfaringer, og selv erfare den fysiske forflytningen. Det ser ut til at de også gjør erfaringer av å se andre barn klatre, og de viser at de setter seg inn i andre barns klatring og ser klatringen fra andre perspektiver. På grunnlag av disse erfaringene, velger barna egen vei gjennom rommet. Samtidig er det sosiokulturelle aspektet viktig, barns rombegreper utvikles ved gode forbilder som er seg selv bevisst på sin begrepsbruk. Studien er en kvalitativ studie hvor fem barn er intervjuet. Likevel skisseres flere områder hvor forskningen til nå er svært mangelfull, og gir innspill til ny forskning omkring begrepet romforståelse, om klatresetting som grunnlag for slik forskning og om metodiske valg når man skal forske sammen med barn. | en_US |
