1) Hvordan arbeider pedagoger med relasjonsbygging til elever med aggresjonsproblematikk i en klasse ved "Respektskoler"? 2) Hvilken betydning opplever lærere at dette arbeidet har?

Abstract

Problemstillingen for oppgaven er: 1) Hvordan arbeider pedagoger med relasjonsbygging til elever med aggresjonsproblematikk i en klasse ved ”Respektskoler”? 2) Hvilken betydning opplever lærere at dette arbeidet har. Jeg har valgt å gå inn i skoler som har deltatt i programmet Respekt, som er utarbeidet av SAF (senter for atferdsforskning), fordi programmet bygger på anerkjent teori som er vesentlig for denne oppgaven. Under deltakelsen av Respektprogrammet, blir lærerne kurset i blant annet aggresjonsproblematikk, og hvordan man håndterer vanskelig atferd. Av den grunn regnet jeg med at lærere ved Respektskoler har kunnskap om dette temaet, og er kompetente til å gi meg mer utfyllende og gode svar som vil være relevante for oppgavens problemstilling. Teorien som oppgaven er basert på, er blant annet fra de anerkjente forskerne Berkowitz (1993), Aronson (2004), Dogde (1991), Vitaro & Brengden (2005), Anderson & Bushman (2002), Tremblay (2010) og Pianta (1999), og blir brukt for å beskrive og utdype aggresjon og håndtering av aggresjon. Det er henvist til Nordahl (2002) for å beskrive den autoritative lærerrollen som viser viktigheten av å bygge gode relasjoner, samt grensesetting. Det ligger til grunn en kvalitativ forskningsmetode i oppgaven. Innenfor kvalitativ forskningsmetode finner man ulike metoder for å finne svar på forskningsspørsmål. I denne oppgaven brukes det kvalitative forskningsintervjuet som metode, som i følge Thagaard (2009) er godt egnet for å gå i dybden av forskningsspørsmålet. Intervjuet er relativt ustrukturert, da det stilles oppfølgingsspørsmål som kan hjelpe informantene i riktig retning dersom de ikke klarer å svare utfyllende. Utvalget består av fire pedagoger fra to forskjellige skoler som har deltatt i Respektprogrammet, og som daglig møter utfordringer i forhold til aggresjonsproblematikk. Alle informantene virker usikre i sine definisjoner av begrepet aggresjon, da ingen av dem klarer å definere begrepet på grunnlag av anerkjent teori. Den teoretiske kunnskapen blant informantene ser derimot ut til å være høyere i forhold til relasjonsbygging. Dersom det teoretiske kunnskapsnivået er høyt, vil det føre til høyere intersubjektivitet, og en vil dermed kunne anta at dette viser igjen i tilsvarende bedre praksis på området. Er det derimot lavt, vil det føre til lav intersubjektivitet, samt uklarhet og usikkerhet i forhold til håndtering av elever med aggresjonsproblematikk.