Skolen og klassemiljøets medvirkende faktorer til utviklingen av skolevegring.

Abstract

Denne oppgavens tema omhandler barn som trekker seg bort fra eller vegrer seg for å gå på skolen på grunn av opplevelsen av alvorlige, ubehagelige, negative emosjoner, frykt, angst eller depresjoner, i møtet med situasjoner i eller rundt skolen. Studien er utført med den hensikt å belyse og skape kunnskap omkring skolevegring og spesielt hvilke faktorer i skolen og klasserommet som kan bidra til utviklingen av skolevegring. Formålet med forskningen var å undersøke hva sosiallærere har opplevd som de utløsende årsakene til skolevegring og om de opplevde risikofaktorene som identifiserbare og mulige å endre. Målet var på denne måten å innhente kunnskap og forsøke å forebygge problemet før det slår ut. Problemstillingen for oppgaven ble derfor: Hvilke faktorer, innen skolen og klasserommet, opplever sosiallærere og lærere, som har erfaring med skolevegrere, er medvirkende til utviklingen av skolevegring? I denne masteroppgaven ble en kvalitativ studie gjennomført og data ble innhentet ved bruk av metoden kvalitativt forskningsintervju. Utvalget besto av fem lærere og sosiallærere i alderen 28 – 61 år som alle hadde erfaring innen skolevegring. Trancendental fenomenologisk tilnærming ble brukt som forskningsdesign. Datamaterialet, som ble innsamlet, ble analysert ved hjelp av meningsfortetning og meningskategorisering. Resultatene fra denne studien viser at sosiallærere og lærere, som har erfaring med skolevegrere, opplever at det finnes flere forskjellige faktorer i skolen som kan være utslagsgivende med henblikk på elevers utvikling av skolevegring. Gjennom deres beskrivelser pekte informantene på flere faktorer som kan ses som medvirkende i forhold til utvikling av skolevegring hos sårbare barn, blant andre: mangel på opplevd mestring, både faglig og sosialt, mangel på struktur, forutsigbarhet, kontroll og positive lærer – elev relasjoner, manglende fraværsføring samt negative skole – hjem forhold. Flere av informantene beskrev også hvordan elever, de hadde vært i kontakt med, hadde beskrevet å ha opplevd mobbing, utestengning eller sosial mistrivsel samt læringsmiljø, som var preget av konkurranse, uro og presteringssituasjoner. Informantene beskrev at de hadde erfart en sammenheng mellom disse faktorene og utviklingen av skolevegring.