Hvordan praktiserer en dyktig lærer klasseledelse i en utfordrende klasse?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/196720Utgivelsesdato
2014-05-19Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Sammendrag
Formålet med studien er å finne konkret hvordan en lærer, som er beskrevet som en dyktig
leder, praktiserer klasseledelse i en utfordrende klasse. I dag er klasseledelse en av fanesakene
til norsk skolepolitikk for å kunne skape et godt læringsmiljø, og for å forebygge og redusere
problematferd. Læreren er den viktigste faktoren for å kunne skape et godt læringsmiljø for
elevene, med best mulig læringsutbytte. Klasseledelse er en sentral faktor når det gjelder
læringsmiljø, og autoritativ klasseledelse synes å være den ideelle lederstilen for å skape et
godt læringsmiljø. God klasseledelse virker forebyggende og reduserende på elever som viser
problematferd (Nordahl m.fl., 2005). Problematferd forekommer i nesten alle klasser (Ogden,
2009), og er uforenelig med et godt læringsmiljø (Ogden, 1998). Med bakgrunn i dette er
problemstillingen:
«Hvordan praktiserer en dyktig lærer klasseledelse i en utfordrende klasse?»
Observasjonsstudie og intervju av en lærer som er beskrevet av ledelsen som en dyktig
klasseleder i en utfordrende klasse.
Teoridelen beskriver kjernen av klasseledelse, og da spesielt autoritativ klasseledelse, med
utgangspunkt i nyere norsk og internasjonal teori (f. eks, Hattie (2009), Marzano m.fl. (2009),
Nordahl (2012), Ogden (2012), Pianta m.fl., (2012) og Walker (2009) ). Masteroppgaven
beskriver også temaet problematferd og hvordan klasseledelse kan bidra til å forebygge og
redusere dette. Også her har jeg tatt utgangspunkt i anerkjent teori (f. eks. Nordahl m.fl.
(2005), Ogden (2009), Sørlie (2000), Drugli (2008) og Allday & Pakurar (2007) ).
I metodedelen har jeg brukt kvalitativ tilnærming, en kombinasjon av observasjon og intervju.
Over tre uker har jeg observert en dyktig lærer, samt intervjuet henne. Denne kombinasjonen
medvirket til å sette lys over problemstillingen fra ulike perspektiver.
Jeg har tatt utgangspunkt i kategoriene: kontroll, relasjon, kombinasjonen, god start,
positivt klima og håndtering av atferd, og systematisk sortert dataene i ulike
underkategorier. Underkategoriene er: tydelighet og struktur, regler og rutiner, støttende
grensesetting, anerkjennelse, faglig støtte, kontakt med elevene, balanse, entusiasme, positiv
kommunikasjon - positive kommentarer og ros, klare forventninger – konsistens, proaktiv –
overvåkende og effektiv korreksjon av negativ atferd – problemløsende.
Hovedfunnene i min studie er at læreren er strukturert, sterk faglig, godt forberedt, har godt
innarbeidede regler og rutiner og mestrer støttende grensesetting. Elevene hennes mottar
anerkjennelse, hun er motiverende, gir støtte, har god kontakt med elevene og viser interesse
for den enkelte. Hun mestrer balansen mellom relasjons- og kontrollaksen. Oppstarten av
dagen og timene er strukturert og preget av innarbeidet og gode rutiner. Læreren sin væremåte
med elevene er positiv, hun viser entusiasme og engasjement, er raus med rosen og positive
kommentarer og bruker en varm og rolig stemme. Læreren har tydelige forventninger til
elevene, ligger mye i forkant, korrigerer på en diskret måte, og er problemløsende.
Videre forskning ville vært interessant på et større utvalg og gjerne ved bruk av kvantitativ
metode i tillegg. Det har vært ytterst interessant og lærerikt å studere en dyktig lærer ved hjelp
av ulike metoder, og det kan gjerne være en inspirasjon til andre mastergradsstudenter.
Spesielt for en nyutdannet lærer vil denne oppgaven være lærerik. Det har vært en spennende
prosess å kople praksisopplevelser med teoretiske perspektiver.
Klasseledelse, autoritativ problematferd, dyktig lærer, kvalitativ metode.
Beskrivelse
Master's thesis in Special education