Hvordan praktiserer en dyktig lærer klasseledelse i en utfordrende klasse?

Abstract

Sammendrag Formålet med studien er å finne konkret hvordan en lærer, som er beskrevet som en dyktig leder, praktiserer klasseledelse i en utfordrende klasse. I dag er klasseledelse en av fanesakene til norsk skolepolitikk for å kunne skape et godt læringsmiljø, og for å forebygge og redusere problematferd. Læreren er den viktigste faktoren for å kunne skape et godt læringsmiljø for elevene, med best mulig læringsutbytte. Klasseledelse er en sentral faktor når det gjelder læringsmiljø, og autoritativ klasseledelse synes å være den ideelle lederstilen for å skape et godt læringsmiljø. God klasseledelse virker forebyggende og reduserende på elever som viser problematferd (Nordahl m.fl., 2005). Problematferd forekommer i nesten alle klasser (Ogden, 2009), og er uforenelig med et godt læringsmiljø (Ogden, 1998). Med bakgrunn i dette er problemstillingen: «Hvordan praktiserer en dyktig lærer klasseledelse i en utfordrende klasse?» Observasjonsstudie og intervju av en lærer som er beskrevet av ledelsen som en dyktig klasseleder i en utfordrende klasse. Teoridelen beskriver kjernen av klasseledelse, og da spesielt autoritativ klasseledelse, med utgangspunkt i nyere norsk og internasjonal teori (f. eks, Hattie (2009), Marzano m.fl. (2009), Nordahl (2012), Ogden (2012), Pianta m.fl., (2012) og Walker (2009) ). Masteroppgaven beskriver også temaet problematferd og hvordan klasseledelse kan bidra til å forebygge og redusere dette. Også her har jeg tatt utgangspunkt i anerkjent teori (f. eks. Nordahl m.fl. (2005), Ogden (2009), Sørlie (2000), Drugli (2008) og Allday & Pakurar (2007) ). I metodedelen har jeg brukt kvalitativ tilnærming, en kombinasjon av observasjon og intervju. Over tre uker har jeg observert en dyktig lærer, samt intervjuet henne. Denne kombinasjonen medvirket til å sette lys over problemstillingen fra ulike perspektiver. Jeg har tatt utgangspunkt i kategoriene: kontroll, relasjon, kombinasjonen, god start, positivt klima og håndtering av atferd, og systematisk sortert dataene i ulike underkategorier. Underkategoriene er: tydelighet og struktur, regler og rutiner, støttende grensesetting, anerkjennelse, faglig støtte, kontakt med elevene, balanse, entusiasme, positiv kommunikasjon - positive kommentarer og ros, klare forventninger – konsistens, proaktiv – overvåkende og effektiv korreksjon av negativ atferd – problemløsende. Hovedfunnene i min studie er at læreren er strukturert, sterk faglig, godt forberedt, har godt innarbeidede regler og rutiner og mestrer støttende grensesetting. Elevene hennes mottar anerkjennelse, hun er motiverende, gir støtte, har god kontakt med elevene og viser interesse for den enkelte. Hun mestrer balansen mellom relasjons- og kontrollaksen. Oppstarten av dagen og timene er strukturert og preget av innarbeidet og gode rutiner. Læreren sin væremåte med elevene er positiv, hun viser entusiasme og engasjement, er raus med rosen og positive kommentarer og bruker en varm og rolig stemme. Læreren har tydelige forventninger til elevene, ligger mye i forkant, korrigerer på en diskret måte, og er problemløsende. Videre forskning ville vært interessant på et større utvalg og gjerne ved bruk av kvantitativ metode i tillegg. Det har vært ytterst interessant og lærerikt å studere en dyktig lærer ved hjelp av ulike metoder, og det kan gjerne være en inspirasjon til andre mastergradsstudenter. Spesielt for en nyutdannet lærer vil denne oppgaven være lærerik. Det har vært en spennende prosess å kople praksisopplevelser med teoretiske perspektiver. Klasseledelse, autoritativ problematferd, dyktig lærer, kvalitativ metode.