En lærers utfordringer knyttet til bruk av matematikkhistorie i matematikkundervisning

Abstract

Det å implementere matematikkhistorie i matematikkundervisning bærer med seg både muligheter og utfordringer. I denne studien har jeg fulgt én lærer i prosessen med å utvikle et opplegg basert på matematikkhistorie. Fokuset har vært på lærerens aktivitet og de utfordringene han møter gjennom denne. Studiens problemstilling er følgende: Hvilke utfordringer møter en lærer når han skal utarbeide et undervisningsopplegg basert på matematikkens historie? Gjennom en kvalitativ tilnærming og kasusstudie som metode har jeg forsøkt å få tak i og formidle lærerens erfaring i denne prosessen. Intervju, logg og respondentvalidering har vært sentrale verktøy for å formidle lærerens stemme. Kulturhistorisk aktivitetsteori utgjør det analytiske rammeverket, og gjennom denne har jeg satt fokus på faktorer både i og utenfor undervisningen som påvirker lærerens arbeidshverdag. Læreren utarbeidet et undervisningsopplegg i matematikk basert på problemer nedtegnet på leirtavler i det babylonske riket. Temaet var ligninger med to ukjente. Positive erfaringer med bakgrunn i dette var blant annet at elever med liten interesse for matematikk ble engasjert på grunn av den historiske innfallsvinkelen til problemet. Flere av elevene fikk en ny forståelse for dagens løsningsmetode når de så den i lys av babylonernes metoder. Læreren opplevde også dette som en god mulighet til å jobbe med problemløsning og elevenes ferdigheter innen det. Samtidig oppdaget vi (jeg og læreren) utfordringer både i relasjon til utviklingen av det faglige opplegget, men også i sammenheng med lærerhverdagen og de arbeidsoppgavene og kravene som møter læreren her. Utfordringene relatert til selve opplegget stemte i stor grad overens med hva forskning på området tidligere har vist, og går blant annet på det å finne relevante historiske kilder, forarbeid knyttet til det å lese seg opp på og å forstå det historiske materialet, tilgang til ressurser og relevans. I tilknytning til den konteksten læreren er en del av så vi at lærerens mål og fokus er underordnet skolens mål og fokus, og at det kan oppstå interessekonflikter her. Krav til måloppnåelse er vesentlig, og mangel på synlige resultater kan bekymre ledelse så vel som foreldre. Her kommer også faktorer knyttet til alle de andre arbeidsoppgavene læreren har inn, og disse kan begrense planleggingstiden. Studien viser at utfordringene knyttet til et slikt opplegg kan overskygge de positive sidene ved det, og derfor hindre at slike tilnærminger til matematikk blir gjort i praksis. Læreren selv uttrykker at det har vært en positiv erfaring, og han viser vilje og motivasjon til å benytte seg av slike opplegg. Samtidig sier han at han sjelden gjør det. Selv for en lærer med master i matematikkdidaktikk kan det altså bli for omfattende å implementere matematikkhistorie i undervisningen, og det er grunn til å tro at det også vil være tilfelle for mange andre lærere.