"Jeg forstår matematikken, jeg kan bare ikke bevise det" - bevisets og argumentasjonens stilling i matematikkfaget i norsk skole sett i lys av TIMSS og PISA resultater

Abstract

Bakgrunnen for å gå i gang med arbeidet med denne oppgaven var at jeg hadde lagt merke til at jeg stadig hørte om norske elevers resultater på internasjonale tester som Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) og Programme for International Student Assessment (PISA), gjerne med fokus på at vi scorer relativt dårlig i matematikk sammenlignet med andre deltagerland, som for eksempel Japan og Finland. Da begynte jeg å lure på hva man gjorde i andre land som man ikke gjorde her i Norge, og om man kunne lære noe som hadde en overføringsverdi til norsk skole. Jeg hadde særlig merket meg hvor ulikt man jobber med matematikkfaget i Japan sammenlignet med i norsk skole, og lurte derfor på hvordan dette kunne ha en innvirkning på elevenes prestasjoner. Forskningsspørsmålene jeg har jobbet med i denne masteroppgaven har vært:

Forskningsspørsmål 1 (F1): Hvilke forklaringer på forskjeller i japanske og norske elever sine resultater på TIMSS og PISA testene kan man finne ved å analysere rapporten fra TIMSS 1999 Video Study ut i fra et undervisningskulturelt fokus? Forskningsspørsmål2 (F2): Hvilke matematiske refleksjoner og opplevelser har elever på ulike ferdighetsnivåer i matematikk i norsk videregående skole knyttet til matematiske resonnementer og bevisføring?

Metodene jeg benyttet i tilknytning til datainnsamling i forbindelse med mine forskningsspørsmål var for F1 kvalitativ innholdsanalyse av rapporten fra TIMSS 1999 Video Study. Datainnsamling til F2 ble gjort ved bruk av klasseromsobservasjoner ved hjelp av video, lydopptaker og feltnotater, samt elevintervjuer tatt opp ved hjelp av lydopptaker. Klasseromsobservasjonene ble også supplert med elevnotater fra den observerte undervisningsøkten. Resultatene for F1 viste antydninger til at det kunne være visse elementer som var særlig tydelige i japansk matematikkundervisning, som blant annet; fokus på resonnering, forståelse og bevisføring, som kanskje kunne forklare noe av japanske elevers gode prestasjoner i matematikk. Resultatene for F2 var mer uklare, fordi datagrunnlaget var så lite, men de elevene jeg observerte og intervjuet hadde tilsynelatende lite erfaring med matematisk bevis og matematisk resonnering.