Et vanlig barn i en vanlig barnehage? Vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna med cochleaimplantat i barnehagen

Abstract

Formålet med studien er a utforske vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna med cochleaimplantat i barnehagen. Studien er teoretisk forankret i et sosiokulturelt rammeverk hvor barns deltakelse i sosiale og kulturelle fellesskap forstås som å være av fundamental betydning for barns læring og utvikling. Avhandlingen bygger på en grunnleggende antakelse om at barn velger deltakelsesmåter ut fra de handlingssammenhenger og praksisfellesskap som de tar del i. Å betrakte barns deltakerprosesser som situerte og sosialt medierte innebærer at vilkår for barns deltakelse realiseres i det dynamiske og medierte forholdet mellom barn, kulturelle verktøy og den spesifikke sosiale konteksten barna befinner seg i.

Studien er en etnografisk studie med feltarbeid over ett år i tre barnehager. Tradisjonelle etnografiske metoder som videoobservasjoner og intervju ligger til grunn for konstruksjon av data. Analysene viser at barn med cochleaimplantat handler i ulike spenningsforhold som skaper så vel muligheter som begrensninger for deres deltakelse i barnefellesskapet.

Et viktig funn i studien er at barn med cochleaimplantat deltar i samhandlinger med jevnaldrende på tilsvarende måte som andre barn. Samtidig som cochleaimplantat medierer barnas tilgang til det kommunikative fellesskapet, viser studien også at det oppstår forstyrrelser som begrenser eller hindrer barnas tilgang til lydmiljøet - og dermed også til den talespråklige delen av det kommunikative fellesskapet. Det viser seg også at forhold som kan relateres til spesialpedagogiske hjelpetiltak og maten disse organiseres på, er strukturerende ressurser som kan ha konsekvenser for barnas deltakelse i barnefellesskap.

I diskusjonen tematiseres hvordan mulighetsbetingelser for barnas deltakelse oppstår i det dynamiske og medierte forhold mellom barnet som aktør og kulturelle verktøy. Oppmerksomheten rettes også mot hvordan barnas deltakelse i ulike praksisfellesskap i tilknytning til spesialpedagogiske læringsarrangementer, skaper særlige vilkår for barns deltakelse i barnefellesskap.

I studien fremstår den allmennpedagogiske og den spesialpedagogiske virksomheten i barnehagen som separate praksisfellesskap. De styres av ulike diskurser og har ulike målsettinger for sine virksomheter. Det er tilsynelatende lite dialog og samarbeid mellom aktørene på de ulike arenaene. Implikasjoner av studien dreier seg først og fremst om behovet for samhandling mellom allmennpedagogisk og spesialpedagogiske virksomheter i barnehagen.