Matematikklærarar ved praksisskular i Noreg sine oppfatningar om matematikkfaget

Abstract

I denne studien undersøkast matematikklærarar sine oppfatningar knytt til matematikkfaget. Oppfatningar (eng. beliefs) kan kort skildrast som måten ein ser omverda på. Det blir vidare hevda at oppfatningar blant anna påverkar vala ein lærar tar knytt til undervisning. Og av den grunn kan lærarar sine oppfatningar påverka elevane si læring. Utvalet i denne studien består av 91 matematikklærarar ved praksiskular i Noreg. Desse lærarane driv opplæring av, og har stor betyding for, både deira elevar og framtidige lærarar. Fokuset i mitt prosjekt er på lærerane sine oppfatningar om matematikk, matematikkundervisning, læring av matematikk, og undervisingskunnskap i matematikk (kunnskap som er nødvendig for å undervise matematikk på ein god måte). Desse oppfatningane vart undersøkt ved hjelp av eit spørjeskjema i papirform. I etterkant vart lærarane sine svar transkribert og lagt inn i analyseprogram. Spørjeskjemaet, og kategoriane og tilhøyrande kodar som blir nytta i analyseprosessen, var henta frå tidlegare studiar i andre land. Ein sentral del av mitt prosjekt var å samanlikna mine resultat med funna frå desse studiane. Resultata i mitt prosjekt indikerer at lærarane har oppfatningar om at matematikk er problemløysing, at elevane bør vera i fokus i matematikkundervising, og at læring av matematikk består av sjølvstendig utforsking. Det ser òg ut til at lærarane har oppfatningar om at undervisningskunnskap i matematikk består av ulike formar for pedagogisk kunnskap, kunnskap om barn, fagkunnskap, fagdidaktisk kunnskap og kunnskap om klasseleiing. Samanlikninga av mine resultat med funna frå studiane som instrumentet er lånt frå, indikerer at det, i tillegg til fleire likskapar, er skilnadar mellom resultata frå dei ulike studiane. Til dømes blir det i denne oppgåva argumentert for å nytta andre kategoriar og kodar i analysearbeidet. Skilnadane kan indikere at den kulturelle konteksten påverkar oppfatningar. For å legitimera denne påstanden ytterligare, kan vidare forsking undersøka oppfatningar med same instrument i andre kulturelle kontekstar. Framtidig forsking i norsk kontekst kan, for å styrke instrumentet sin validitet, nytta same instrument og samanlikna resultata med funna frå min studie.