dc.contributor.author | Loka, Hildegunn | |
dc.date.accessioned | 2016-08-22T08:24:59Z | |
dc.date.available | 2016-08-22T08:24:59Z | |
dc.date.issued | 2016-06 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2400182 | |
dc.description | Master's thesis in Special education | nb_NO |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler fem informanters opplevelser og erfaringer knyttet til implementering av kompetansehevingsprosjektet «Være Sammen» i barnehagen. Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan ulike barnehager har arbeidet for å implementere det autoritative perspektivet i barnehagen gjennom «Være Sammen». Problemstillingen har vært følgende: Hvordan har barnehager i «Være Sammen» implementert det autoritative perspektivet? Oppgaven er basert på en kvalitativ forskningstilnærming med semi-strukturert intervju som metode for innsamling av data. Fem informanter fra frem barnehager som alle var deltakere i «Være Sammen», ble intervjuet. Målet var ikke å sammenligne de ulike barnehagene, men å finne frem til faktorer som går igjen som viktige for å lykkes med implementeringsprosessen.
Oppgaven består av et teorikapittel som omhandler teori om implementering, ledelse, kapasitet, kollektiv læring og det autoritative perspektivet. I metodekapittelet blir den valgte metoden presentert og rammeverket rundt innsamling av data gjort kjent. Resultatene av intervjuene blir presentert i resultatkapittelet og videre drøftet opp mot relevant teori i drøftekapittelet. I kapittel seks blir det gitt svar på problemstillingen gjennom å presentere studiens hovedfunn.
Hovedfunnene i denne oppgaven er følgende. I arbeidet med å implementere det autoritativ perspektivet har det vært viktig med en aktiv prosjektgruppe, en prosjektplan for arbeidet og en støttende og engasjert enhetsleder. Ressursveilederne har også i fire av fem barnehager vært betydningsfulle i endringsarbeidet ved å presentere intervensjonens innhold, veiledning og støtte opp om arbeidet i barnehagen. Videre har det vært sentralt å heve den kollektive kompetansen gjennom samarbeidende aktiviteter. Det har vært viktig å bruke tid på å skape forståelse for de teoretiske begrepene, gi ansatte en klarhet i innhold og skape forpliktelse hos personalet. Repetisjon fremkommer også som en viktig faktor for at barnehagene skal klare å holde endringsarbeidet varmt i organisasjonen over tid. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HF-IGIS/2016; | |
dc.rights | Navngivelse 3.0 Norge | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/ | * |
dc.subject | implementering | nb_NO |
dc.subject | endringsarbeid | nb_NO |
dc.subject | kollektiv læring | nb_NO |
dc.subject | det autoritative perspektivet | nb_NO |
dc.subject | Være Sammen | nb_NO |
dc.subject | spesialpedagogikk | nb_NO |
dc.subject | utdanningsvitenskap | nb_NO |
dc.title | Hvordan har barnehager i «Være Sammen» implementert det autoritative perspektivet? | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282 | nb_NO |