"Welcome nonreader" - adaptasjon og resepsjon av lydbøker
Master thesis

View/ Open
Date
2016-05Metadata
Show full item recordCollections
- Student papers (HF-IKS) [927]
Abstract
Tematikken for denne oppgaven er adaptasjon og resepsjon av lydbøker. Jeg har vært interessert i adaptasjon- og produksjonsprosessen, hvilke grep som blir tatt, og hvilke virkemidler som blir brukt, i tilpasningen til et nytt medium. Og hvordan dette påvirker mottakerens resepsjon av teksten. Denne oppgaven ser på både de adaptive og reseptive aspektene, da disse sidene står i et gjensidig påvirkningsforhold. Adaptasjon påvirker lytterens resepsjon, og kunnskap om lytterens resepsjon, påvirker de valgene som tas under adaptasjonsprosessen.
Problemstillingen jeg har valgt lyder Hvordan blir tekstens særegenhet overført fra det skriftlige til det lydlige mediet? Denne problemstillingen har to sider: det som skjer i prosessen fra skrift til lyd, og hvordan denne prosessen påvirker resepsjonen. Derfor har jeg valgt å utdype problemstillingen med to mer spesifikke spørsmål: 1. Hvilke regigrep blir tatt under adaptasjon og produksjon av en lydbok.? 2. Hvordan kommer grepene til syne i lydboken, og på hvilken måte kan dette påvirke resepsjonen?
Det var i hovedsak tre aspekter av adaptasjon- og produksjonsprosessen jeg fant mest interessante: det er valg av verk, valg av innleser og valg av stil og virkemidler. Da det ikke er skrevet noe om dette tidligere, valgte jeg å gå til de tre største produsentene av lydbøker i Norge, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB), Lydbokforlaget og Cappelen Damm, for å finne informasjon.
For å svare på det andre spørsmålet mitt: Hvordan kommer grepene til syne i lydboken, og på hvilken måte kan dette påvirke resepsjonen? Valgte jeg å analysere og tolke den trykte versjonen og lydbokversjonen av to tekster. Den første teksten jeg så på var Bukkene Bruse på badeland av Bjørn F. Rørvik, med illustrasjoner av Gry Moursund. Lydboken er lest av Ingrid Gjessing Linhave. Den andre teksten jeg valgte å analysere er selvbiografien yes please, av Amy Poehler, fra 2014, lest av forfatteren selv.
Resultatet av analysen viser, blant annet, at tolkningsmulighetene i lydbokversjonene ikke nødvendigvis begrenses, i forhold til den trykte versjonen av teksten. Men at tolkningen i noen tilfeller kan gi et annet resultat, og at enkelte aspekter ved den ene versjonen, ikke legges like stor vekt på i den andre.
Description
Master's thesis in Literacy studies