Fagspesifikk lesing og skriving i norskfaget : en undersøkelse av hvordan elevene responderer på lærerens tilretteleggelse av fagspesifikk lesing og skriving.
Master thesis

View/ Open
Date
2016-05-12Metadata
Show full item recordCollections
- Student papers (HF-IKS) [761]
Abstract
SAMMENDRAG
Som lesere og skrivere beveger vi oss i ulike tekstkulturer. Vi må kunne tolke, produsere og
reflektere over tekster som vi møter i livet. Å ha lese- og skrivekompetanse er en økende
forutsetning for å kunne delta i det moderne skriftbaserte kunnskapssamfunnet. De siste årene
har det vært økende interesse for disciplinary literacy, bedre kjent som fagspesifikk lesing og
skriving på norsk. Dette er knyttet til de fagområdene og vitenskapsfagene som skolefagene
bygger på. I denne oppgaven ønsket jeg å undersøke hvordan læreren kunne legge til rette for
elevenes fagspesifikke lesing og skriving. Problemstillingen var som følger: Hvordan
responderer elevene på lærerens tilretteleggelse av fagspesifikk lesing og skriving i
norskfaget i videregående skole?
For å finne svar på problemstillingen, gjennomførte jeg en kasusstudie som også var inspirert
av aksjonsforskning. I samarbeid med en norsklærer, prøvde vi ut konkrete arbeidsmåter som
kunne legge til rette for fagspesifikk lesing og skriving av saktekster. Elevene i klassen skulle
skrive en reklameanalyse. I forkant av denne prøven, fikk elevene delta i et sokratisk seminar,
som kunne gi støtte til deres fagspesifikke lesing av reklameteksten. Videre utviklet læreren
og jeg en skriveramme, som kunne gi støtte til elevenes fagspesifikke skriving av reklame-
analysen. I etterkant fikk elevene skrive deres synspunkter på disse støttene i et
responsskjema.
Resultatene viste, at elevenes deltakelse i det sokratiske seminaret gav god støtte til
fagspesifikk lesing av reklameteksten. De nærleste teksten sammen og brukte teksten som
studieobjekt. Elevenes respons på det sokratiske seminaret, viste at de syntes det var
læringsrikt, men det avslørte også utfordringer knyttet til det å ytre seg muntlig foran
medelevene. De av elevene som ikke fikk komme til orde, var også de som var mest negative
til å bruke det sokratiske seminaret i klasserommet. Mot slutten diskuterte jeg mulige
justeringer på tilretteleggelsen, som kunne gi bedre støtte i møte med disse utfordringene.
Skriverammen ble laget for å gi støtte til et fagrelevant språk og en hensiktsmessig struktur i
teksten. Resultatene viste at elevene var enstemmig positive til å bruke skriveramme som
støtte for skriving. Alle hadde integrert skriverammen i deler av teksten. Elevtekstene viste
derimot, at lærerens tilretteleggelse bør rettes mer mot språkføringen. Elevene var flinke til å
finne og kommentere bruken av virkemidler i teksten, men de hadde utfordringer med å
4
komme med kritiske vurderinger av reklameteksten. Mot slutten diskuterte jeg mulige
justeringer på tilretteleggelsen, som kunne gi bedre støtte i møte med disse utfordringene.
Description
Master's thesis in Literacy studies