Reaktiv aggresjon og elevrelasjoner - hva kan lærere gjøre?

Abstract

Denne studien har bakgrunn i opplæringslova, som slår fast at alle barn i norsk skole har rett på et godt psykososialt skolemiljø. Formålet var å undersøke hvordan denne tilretteleggingen er for reaktivt aggressive elever, med tanke på hvordan deres venneforhold er. Samtidig ønsket jeg å få et innblikk i hva lærere gjør for at disse elevene skal kunne danne gode relasjoner til medelever. Problemstillingen ble derfor: ”I følge aggresjonsteori har reaktivt aggressive elever ofte færre venner enn andre elever. Hvilken oppfatning har lærere av denne sammenhengen, og hvordan arbeider de for å styrke reaktivt aggressive elevers relasjoner til medelever?”.

For å svare på problemstillingen har jeg tatt i bruk kvalitativ forskningsmetode. Jeg benyttet semistrukturerte intervju, da jeg så denne metoden som best egnet i henhold til problemstillingen og masteroppgavens rammer. Fire lærere ble valgt ut som intervjudeltakere, gjennom et strategisk tilfeldighetsutvalg. Informantene hadde spesialkompetanse innenfor aggresjon. Datamaterialet ble videre transkribert i Microsoft Word, og analysert ved bruk av meningskoding.

Studiens resultater tyder på at reaktivt aggressive elever har færre venner enn andre, i hvert fall slik lærerne ser det. Tiltakene som nevnes for å styrke relasjonene elevene imellom er også i tråd med teorien. Lærerne viser altså en solid, faglig kompetanse, og studien samsvarer dermed ikke med tidligere forskning som peker på at lærere har lite kunnskap og usikker håndtering av reaktiv aggresjon. Kunnskap ser derfor ut til å være en avgjørende faktor for å kunne håndtere reaktiv aggresjon, og de sosiale utfordringer en slik atferdsproblematikk kan medvirke til.