Ny maritim transportmodell for Halliburton

Abstract

Denne masteroppgaven er et casestudie som analyserer og diskuterer hvordan Halliburton kan optimalisere sin godstransportløsning til sjøs mellom sine forsyningsbaser i Norge, med hovedfokus på innfasing av det nye multifunksjonsfartøyet MV Hannah Kristina. Hensikten med analysene er å forbedre den eksisterende transportmodellen slik at Halliburton oppnår en høyere operasjonell kostnadseffektivitet i verdikjeden. Oppgaven baseres på intern dokumentasjon og informasjon fra Halliburton, og har blitt utarbeidet i nær dialog med ansatte i selskapet og fagansvarlig ved Universitetet i Stavanger.

Caset tar utgangspunkt i Halliburton sin eksisterende transportmodell med de tre fartøyene MV Amalie, MV Susanne Theresa og MV Lelie. Fra fartøyenes havnelogger analyseres bevegelsesmønster, utnyttelsesgrad, tidsbruk, kaioperasjoner og drivstofforbruket med tilhørende kostnader.

Resultatene i oppgaven viser at det er et stort uutnyttet potensial i dagens transportmodell. Modelleringen av MV Hannah Kristina som verktøy i den nye transportmodellen gir et godt bilde på hvordan den operasjonelle effektiviteten vil øke med et bedre grunnlag som nyere teknologi, fast seilingsplan, bedre kommunikasjonsverktøy og bedre prestasjonsmålingsverktøy.

Dermed konkluderer oppgaven med at Halliburton vil få flere ønskede effekter som følge av en innfasing av multifunksjonsfartøyet MV Hannah Kristina. For å kunne utnytte det fulle potensialet som fartøyet gir, må Halliburton etablere bærekraftige prosedyrer innen prestasjonsmåling samt ha høy fokus på god kvalitet på all kommunikasjon mellom alle involverte aktører innen den nye transportmodellens prosesser. Dette er noen av oppgavens sentrale anbefalinger, som blir diskutert detaljert i sentrale kapitler for å kunne sikre Halliburton suksessfull implementering og skape en god kostnadseffektiv løsning over tid.