| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
De estetiske fagområdene som kunst, drama, dans og musikk omtales i Rammeplan for barnehagen (KD, 2017) og det som vektlegges er at gjennom kunstfagene kan barna ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Å være sammen om opplevelser med kunst og kultur et er stikkord som knyttes sammen med eget skapende arbeid, noe som kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse, fordypning og progresjon (KD, 2017). I tillegg til opplevelser i fellesskapet er kreativ tenking og skaperglede viktige egenskaper som ”samfunnet” ønsker for fremtidens folk, de som i dag er barnehagebarn. Bakgrunnen for denne oppgaven er at en tendens viser at de estetiske fagene kommer i skyggen av fagområder som er mer rettet mot skolefagene. Estetiske fag er viktige, men kanskje ikke viktige nok, og det skolepolitiske fokuset på testing i matematikk og norsk, ser ut til å ha fått konsekvenser for at fokuset på de estetiske fagområdene i barnehagen har blitt mindre (Østrem et al., 2009).
Med dette bakteppe ønsket jeg å finne ut hva barnehagelæreren erfarer og opplever i sin pedagogiske praksis, med blikket rettet mot barns estetiske læreprosesser. Teoretiske referanserammer innbefatter teori om estetisk erfaring og opplevelse, estetiske læreprosesser, estetiske væremåter, relasjon og danning. Innsamlingsmetoden som er brukt er kvalitative intervju, gjennomført med fire barnehagelærere i to barnehager i ulike kommuner. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av fenomenologisk og hermeneutisk metode (Georgi, 1989, Postholm, 2010). Fenomenologisk metode ble brukt for å finne essensen slik den opplevdes av personen, fra barnehagelærerens ståsted. Det hermeneutiske perspektivet var rettet mot å skape forståelse og mening rundt intervjuene.
I analysen av empirisk materiale ble det identifisert fire kategorier som opplevelsen av estetiske læreprosesser ble fortolket via. Kategoriene er beskrevet som estetisk sanselig, estetisk danning, estetiske fellesskap og estetisk kommunikasjon. Et sentralt funn i denne oppgaven er at barnehagelæreren beskriver egne opplevelser når de skal ordsette barns erfaringer og opplevelser i estetiske læreprosesser. Barnehagelæreren bruker seg selv som kilde til å bringe frem en følelse eller fornemmelse. Et annet funn er potensialet som kan ligge i estetisk tilnærming i forhold til barns danning. Barnehagelæreren trekker linjer mellom barns estetiske læring og barns danning.
Denne studien peker i samme retning som og slik jeg opplever at Austring & Sørensen (2006) fremstiller estetiske læreprosesser som, sanselig, helhetsorientert, å fortolke våre opplevelser og kommunisere om oss selv og verden. | nb_NO |
