Hvilken radikale opplysningstid? En narrativ analyse av Jonathan Israels fremstilling av historien om fremmarsjen til den radikale opplysningen

Abstract

I masteravhandlingen min analyseres Jonathan Israels fremstilling av historien om fremmarsjen til den radikale opplysningen ved hjelp av Hayden Whites teorier om historieskriving. Formålet er å løfte frem de dypere lagene av ideologisk mening i Israels kontroversielle narrativ om den radikale opplysningens fremmarsj, og finne ut om Israels store fortelling om opplysningstiden – med den unike forståelsesrammen for moderniteten som dens fokus på den radikale opplysningen impliserer – oppmuntrer til spesifikke handlingsmåter i nåtiden. I den forbindelse diskuteres de mulige virkningene som narrativet kan ha på lesernes praktiske fortid. Det fremkommer fra mine undersøkelser at det radikale opplysningsprosjektet i følge Israel ikke er fullbyrdet, og jeg argumenterer for at Israels historieskriving er en form for ideologisk historiebruk som oppfordrer leserne til å fullbyrde det radikale opplysningsprosjektet. En sentral diskusjon i avhandlingen dreier seg således rundt den ultimate eksistensielle funksjonen til idéen om det radikale opplysningsprosjektets fullbyrdelse. Avhandlingen viser at Israels radikale opplysningstid er en opplysningstid som vi inviteres til å delta i, og som er ment å erfares i vår interaksjon med sivilisasjonen som vi lever innenfor. Den er et eksempel på hvordan historieskriving kan motivere individer til å orientere seg på spesifikke måter i nåtiden, slik at de kan bidra med å realisere et prosjekt hvis endelige skjebne er uklar – men som gir sårt tiltrengte løfter om en håpefull og utopisk fremtid.