Inkludering i barnehagen- En analyse av spesialpedagogers, styreres og pedagogiske lederes forståelse av begrepet

Abstract

Denne studien handler om inkludering i barnehagen og teoriperspektivet er det sosiokulturelle læringssynet, og barnehagepraksisen er studert i lys av dette. Inkludering i barnehage og skole er ifølge flere forskere et begrep som kan forstås på mange måter. Det er store politiske målsettinger knyttet til å arbeide med inkludering i barnehage og skole. Det pekes på i flere offentlige dokumenter at arbeid med inkludering kan forebygge og utjevne tidlige vansker hos barn. Siden det er politiske målsettinger om å fremme inkluderende praksiser i barnehagen, var det anliggende å se etter hva spesialpedagoger, styrere og pedagogisk ledere snakket om når de snakket om inkludering i barnehagen. Handler dette om verdier og politikk, organisering og vilkår, eller helt konkret handling i barnehagen? – Og hva er de mulige konsekvenser av deres forståelse.

Forskningsspørsmålet i oppgaven lyder slik: «Hvordan forstår spesialpedagoger, styrere og pedagogisk ledere inkludering i barnehagen? Og hva er mulige konsekvenser av denne forståelsen?»

For å belyse denne tematikken viser studien til tidligere forskning på området, og ser på ulike definisjoner av begrepet inkludering i historisk og dagsaktuell sammenheng. Inkludering belyses av Ainscow & Miles (2008), de har identifisert ulike måter å forstå inklusjon på, og peker på at inkludering er et komplekst og mangefasettert begrep. I tillegg trekkes Haug (2014) fram, han bruker en modell for å beskrive hvordan inkludering kan deles i forskjellige nivåer og områder. «Det gir grunnlag for å dekonstruere begrepet, for å finne fram til ulike og aktuelle forståelseselementer. Dekonstruksjon betyr å dele begrepet opp i de forskjellige bitene det er sammensatt av, og som til sammen skaper helheten» (Haug, 2014, s. 12). Med andre ord: Haug synliggjør gjennom denne modellen at inkluderingsbegrepet er sammensatt og mangefasettert og kan forstås på mange ulike måter. Jeg har valgt å bruke denne modellen som et analytisk verktøy i studien for å kunne se etter hvilke biter i Haug sin modell informantene vektlegger. Det har igjen kunnet fortelle meg noe om hvordan informantene forstår inkluderingsbegrepet. I studien er modellen til Haug brukt som en analyse av praksis knyttet til barnehage. Masteroppgaven har en kvalitativ tilnærming med fokusgruppeintervju som metode. Studiens empiri ble skapt gjennom fokusgruppeintervjuer med ni informanter, tre styrere, tre pedagogiske ledere (også forkortet ped.ledere) og tre spesialpedagoger, som alle er ansatt i ulike barnehager. Den kvalitative undersøkelsen er basert på fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Analysen tyder på at styrerne, de pedagogiske lederne og spesialpedagogene deler mye av det samme synet på inkludering, men at de implementerer det ulikt i barnehagen. Det kan se ut som deres ulike oppgaver og ulike roller i barnehagen har betydning for hvordan de implementerer inkludering i praksis. Resultatene tyder på at det er mange aspekter i barnehagen som er med og påvirker inkludering. Rammeplanen, holdningsarbeid, samarbeid, innhold, organisering, tilrettelegging og relasjoner er aspekter som kan ha noe å si for barnets inkludering. Både styrerne, ped.lederne og spesialpedagogene vektla deltakelse, medvirkning, og læringsutbytte i barnehagens felleskap når de snakket om inkludering. Resultatet viser at samarbeid og styringsdokumenter kan føre til økt kompetanse, felles fokus, og felles plattform i arbeid med inkludering. Rammeplanen er et viktig dokument i barnehagen, og det kommer frem at dokumentet påvirker personalet og deres arbeid med barn i barnehagen. Analysen viser at rammeplanen var veldig godt innlemmet, fra styrer på toppen og helt ned til hva barna leker med på gulvet.