dc.contributor.advisor | Byrkjedal-Sørby, Liv Jorunn | |
dc.contributor.author | Torgersen, Tone Kirsti | |
dc.date.accessioned | 2019-10-18T18:52:08Z | |
dc.date.available | 2019-10-18T18:52:08Z | |
dc.date.issued | 2019-06-11 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2623287 | |
dc.description | Master's thesis in Special education | nb_NO |
dc.description.abstract | Målet med studien var å få en bedre innsikt og forståelse for hvordan det arbeides i barnehager for å hindre at enkelte barn avvises av jevnaldrende.
Problemstillingen for studien er: Barnehagens arbeid for å motvirke at barn som viser en reaktiv aggressiv atferd avvises av jevnaldrende.
Studiens teoretiske fundament bygger på aggresjonsteori fra blant annet kjente forskere som Berkowitz (1993), Tremblay (2010) og Dodge og Crick (1994) sin SIP-modell. Fokuset ble rettet mot hvordan barnehagen gjennom kunnskap og kompetanse innenfor barns tilknytning og emosjonelle- og sosiale utvikling kan arbeide med individet. Deretter ble fokuset flyttet over på systemrettede tiltak som arbeid med voksenrollen, barnehagens intersubjektivitet og foreldresamarbeid.
Det ble brukt en kvalitativ forskningsmetode. Data ble innsamlet gjennom semistrukturert intervju med fem informanter fra to ulike barnehager. De ble valgt ut gjennom et tilgjengelighetsutvalg og disse hadde lang erfaring fra arbeid i barnehage.
Funnene fra studien viste at arbeid med kompetansehevingsprogrammet Være sammen i barnehagen påvirket barnehagelærernes kunnskap og kompetanse noe som hadde betydning for de voksnes forståelse og håndtering av barn som viste en reaktiv aggressiv atferd. Alle informantene arbeidet med prinsippene til den autoritative voksenstilen, som også er en del av Være sammen, og viste at de er bevisst balansen mellom å bygge relasjoner og sette grenser overfor barna. Intersubjektiviteten i de ulike barnehagene var stor innenfor fokusområdene til barnehagen. Videre viste funnene at barnehagene arbeidet for å styrke relasjonene mellom barna for hindre at noe barn stod utenfor, gjennom lek og aktivitet i smågrupper og fokus på barns positive sider. Samtlige informanter la stor vekt på et godt foreldresamarbeid for å styrke barnas utvikling og læring.
Studien min viste at barnehagens arbeid med kompetanseheving styrker de ansattes felles forståelse innenfor fokusområdet til barnehagen. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HF-IGIS/2019; | |
dc.subject | spesialpedagogikk | nb_NO |
dc.subject | aggresjon | nb_NO |
dc.subject | reaktiv aggresjon | nb_NO |
dc.subject | SIP-modellen | nb_NO |
dc.subject | tilknytning | nb_NO |
dc.subject | emosjonell kompetanse | nb_NO |
dc.subject | sosial kompetanse | nb_NO |
dc.subject | voksenrollen | nb_NO |
dc.subject | intersubjektivitet | nb_NO |
dc.subject | foreldresamarbeid | nb_NO |
dc.title | Barnehagens arbeid for å motvirke at barn som viser en reaktiv aggressiv atferd avvises av jevnaldrende | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 94 | nb_NO |