Teksten som problem: En studie av litterære samtaler i ungdomsskolen

Abstract

Problemfokusert undervisning og dybdelæring i utdanningen har blitt løftet frem som sentralt for utviklingen av elevenes læring i fremtidens skole – for de såkalte 21st Century skills (f.eks. Ananiadou & Claro, 2009, s. 7). Denne studien har som mål å søke kunnskap om hva problemorientert undervisning kan tilføre litteraturundervisningen i ungdomsskolen. Studien er en flerkasusstudie (Yin, 2014) av tre klasser på respektivt 8. og 9. trinn, hvor elevene blir bedt om å finne utav en tekst presentert til dem som et åpent problem. Målet med en slik didaktisk innramming er å undersøke om det er tiltrekningskraft i fagspesifikke problemer. Problemene elevene møter og snakker om er tre litterære tekster som antas å forstyrre elevenes forventninger (Popper, 1999) på ulike måter – ved å motsette seg en enkel løsning eller gi entydige svar (Heath, 1982). Primærdata består av klasseromsobservasjoner og lydopptak av fire gjennomføringer av denne didaktiske innrammingen i fire undervisningstimer. Analysene er utført fra tre perspektiv. For det første er oppmerksomheten rettet mot klasserommet og samtalene forstått som et fenomenologisk hele. For det andre, gjennom elevenes diskursive verdsettingsmekanismer (Gee, 2011, 2014b) og ulike former for flerstemmig diskurs (Bakhtin, 1984) undersøkes hvordan elevene forholder seg til hverandre og oppgaven. For det tredje, for å svare på hva det er med tekstene som kan tolkes som grunnlag for elevenes engasjement – analyseres samtalene med blikk for min og elevenes respons (Bakhtin, 2013). Den første casestudien viste at teksten og oppgaven hadde tiltrekningskraft og skapte engasjement hos elevene. Den andre casestudien identifiserte variasjoner i elevengasjement basert på en beskrivelse av intensitet og analyse av elevenes diskursive verdsettingsmekanismer. Den tredje studien fant at elevene trekkes mot det som forstyrrer dem når de forsøker å få på plass en helhetlig tolkning. Hovedfunnet i studien som helhet er derfor enkelt, men kanskje så enkelt at dets betydning lett kan overses: Når elevene møter krevende tekster på egenhånd, trekker deres hermeneutiske begjær dem inn i tekstene og de svarer på en faglig relevant og adekvat måte. Funnene i de tre delstudiene indikerer at litterære tekster som krever tankearbeid kan ses som grunnlag for det engasjementet som kommer til uttrykk i disse samtalene. Basert på funnene ønsker studien å bidra til diskusjonen om problemorientert undervisning og dybdelæring i morsmålsundervisningen.

Problem-solving and in-depth learning have been highlighted as central to the development of the so-called 21st Century skills (Ananiadou & Claro, 2009). The aim of this study is to seek knowledge about what problem-oriented teaching can bring to the teaching of literature. The study is a multiple-case study (Yin, 2014) of literary classroom work at a Norwegian lower-secondary school (students aged 13-16) where three classes are invited to discuss literary texts presented to them as open problems – as something that may disturb innate expectations (Popper, 1999) as they oppose a simple solution and offer resistance (Heath, 1982). The goal of such a didactic framing is to investigate what happens when the students are given the opportunity to encounter subject-specific problems on their own. Primary data consist of classroom observations and sound recordings of four performances of this didactic framing in four lessons. The analyses are performed in three steps. First, the attention is directed toward the classroom and the conversations as a phenomenological whole. Second, variation in student engagement is identified based on an analysis of the students’ discursive valuation mechanisms (Gee, 2011, 2014b) and various forms of double-voiced discourse (Bakhtin, 1984). Following these findings of engagement, there is a need to understand what it is about the three short stories involved that may yield such engagement. This knowledge is pursued through an analysis of the students’ responses (Bakhtin, 2013). The analyses performed indicate that the literary texts in question offer the students resistance. The students are attracted to what disturbs them when they try to make sense of the story as a whole, as they are prompted to do by the initial instructions they receive. The main finding of this overall study is a simple one: When the students encounter literary texts by themselves, the hermeneutic desire, inherent in human beings, pulls them into the core of the subject and makes them respond in a subject specific, relevant and adequate manner – indicating that literary texts that provide food for thought can be seen as the basis for the engagement manifested by the students in their conversations. Based on these findings, this study may contribute to the discussion on problem-oriented teaching and in-depth learning in L1-subjects.