(Geo)grafiske representasjoner i ungdomsskolens samfunnsfag: En case-studie av hvordan en ungdomsskolelærer og hans elever skaper literacy-praksiser i møte med grafiske representasjoner i samfunnsfag

Abstract

Denne avhandlingen bygger på en tese om at fagspesifikk literacy kan gi et godt grep om spenningen i undervisningens dobbeltrolle: Samfunnsfaget ses både som et fag som skal læres og som skal anvendes – og for å forstå et fag må en også forstå måter det kommuniseres på i faget. Avhandlingen bruker literacybegrepet til å belyse hvordan faglige, samfunnsmessige og skolske sammenhenger stiller ulike krav til det å lese, skrive og kommunisere muntlig. Det store spørsmålet blir da hvordan grunnskolens samfunnsfag kan legge til rette for at elevene skal bli gode lesere og skrivere av tekstmangfoldet de møter i faget og i samfunnet. Som skildringen i prologen vitner om, er det ikke mangel på tekster og informasjon som er utfordringen i dagens tekstsamfunn, men heller det å skape mening i mengden av tekster med ulike formål og fremstillinger. Beskrivelsen læreplanen gir av å kunne lese i samfunnsfag nevner mange fremstillingsformer: "Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder." (Utdanningsdirektorartet, 2013) Denne avhandlingen konsentrerer seg om den delen av tekstmylderet som er statiske tekster, men som ikke kan leses lineært, fra venstre til høyre og nedover, og som derfor krever andre tilnærminger. Eksempler fra sitatet over er bilder, tegninger, grafer, tabeller og kart. I denne avhandlingen har jeg valgt å kalle disse tekstene for grafiske representasjoner; grafiske fordi de er fremstilt romlig på en flate, og representasjoner fordi de er artefakter som fremstiller faglige konsept. Grafiske representasjoner er altså tekster som kan ha høyst relevant faglig innhold, men som har en annen uttrykksform enn skrift og en annen tekstlig logikk enn lineær verbaltekst. Mens ord kommer etter hverandre i setninger, og således bygger mening sekvensielt, er grafiske representasjoner ordnet romlig og stiller andre krav til leserne. Det vil være en essensiell utfordring for samfunnsfagslærere å føre elevene inn i både de faglige og tekstlige konvensjonene. Som vi kan se av læreplanens beskrivelse, skal elevene ikke bare lære seg å avkode de ulike fremstillingsformene. Beskrivelsen tegner også et bilde av en nysgjerrig, spørrende og undersøkende elev som bruker utforskende arbeidsmetoder og forholder seg kritisk til ulike kilder. Hvordan dette ser ut i praksis i norske samfunnsfagsklasserom vet vi lite om. Utviklingen av ferdighetene skal skje gradvis gjennom hele skoleløpet. I denne avhandlingen ønsker jeg derfor å utforske disse uutforskede, men sentrale tekstpraksisene i møte med grafiske representasjoner blant grunnskolens eldste elever, i et klasserom på ungdomsskolen. Det er et mål for studien å være praksisnær, fordi det er i praksis at lærere må navigere mellom de mange hensynene for å møte utfordringen. Avhandlingen forsøker å fange kompleksiteten og gi rike beskrivelser av hva som foregår i et klasserom mellom elever, tekster, fag og skole, både for å drøfte teori som finnes for de praktiske utfordringene i klasserommet, og for å synliggjøre øyeblikk i praksis der faglige og tekstlige utfordringer møtes i lese- og skriveaktiviteter som har med grafiske representasjoner å gjøre. Deskriptiv og nyansert kunnskap om hvordan klasserommet utgjør et diskursivt fellesskap som er knyttet til kontekst, tidligere kommunikasjon, vaner eller normer for hva som anses som passende i samfunnsfag på ungdomsskolen, vil være viktig kunnskap i en diskusjon om hva som skal til for å legge til rette for god bruk av grafiske representasjoner.