Skolefravær og samarbeid - rektors forståelse og erfaring
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2677467Utgivelsesdato
2020-06-12Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (HF-IGIS) [1127]
Sammendrag
Målet med denne mastergradsoppgaven var å undersøke hvordan skoler forstår og arbeider med skolefravær. Fem rektorer ved fem ungdomskoler i Rogaland ble intervjuet. Rektors forståelse av skolevegring, skulk og foreldremotivert fravær har betydning for hvordan de møter ungdommene og for hvordan de samarbeider med foreldrene og hjelpeinstansene om å iverksette tiltak. Skolevegring forstås som ungdom som unngår skolen, ofte assosiert med emosjonelle vansker, angst og depresjon. De som skulker skolen forsøker oftere å skjule fraværet for andre og det er ikke assosiert med emosjonelle vansker. Foreldremotivert fravær forstås som foreldre som bevisst eller ubevisst holder barnet hjemme fra skolen av ulike årsaker. Årsakene til de ulike fraværstypene er knyttet til flere faktorer ved både individ, skole- og hjemmeforhold. Langvarig skolefravær kan føre til manglende faglig og sosial opplæring og ungdommene kan bli møtt med liten forståelse.
Problemstilling
Hva er rektorers forståelse av ulike typer fravær og hvordan opplever de samarbeidet med foreldre og hjelpeinstansene når ungdom har fraværsproblematikk?
Metode og dataanalyse
Intervjuene ble analysert ved bruk av tematisk analyse. For å belyse problemstillingen, ble resultatene drøftet opp mot relevant teori innen fraværsproblematikk.
Resultater og konklusjoner
Rektorene knyttet skolevegring til psykiske plager. Skulk ble assosiert med udokumentert fravær ikke relatert til psykiske plager. Foreldremotivert fravær ble knyttet foreldrenes psykiske plager som påvirket ungdommen. Rektorene opplevde samarbeidet med foreldrene som tilfredsstillende i saker med skolevegring. Faktorer for et vanskelig skole- hjem samarbeid var forventningsbrist mellom foreldrene og skole, i tillegg til vanskelige hjemmeforhold. Samarbeid med eksterne hjelpeinstanser som BUPA og PPT ble beskrevet som velfungerende. Faktorer som opplevdes som mer krevende var knyttet til taushetsplikten og barnevernstjenesten, lav prioritet fra fastlege og mangel på fagfolk innenfor psykisk helse. Hvordan fravær kan påvirke medelevene ble også trukket frem som problematisk.
Beskrivelse
Master's thesis in Special education