Talemålsendringer i Stavanger i dag – En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2683667Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Student papers (HF-IKS) [905]
Sammendrag
Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av ungdommers talemål i Stavanger. Arbeidet baserer seg i stor grad på hovedfagsoppgavene til Finn Gabrielsen (1983) og Kristine Nymark Aasen (2011) om talemålsendringer i Stavanger. Undersøkelsen baserer seg på opptak av og utfyllingsskjema fra kvantitative, sosiolingvistiske intervju med 41 yngre informanter i femten–sekstenårsalderen og utfyllingsskjema fra 13 voksne informanter mellom 40 og 55 år. Informantene er elever og foreldre til elever på Lunde skole og Kannik skole, som ligger i ulike bydeler i Stavanger. Formålet med forskningsarbeidet er å undersøke seks språklige variabler i lys av de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder, kjønn og sosial lagdeling.
Studien er både synkron og diakron, da jeg undersøker språklig variasjon i dag samtidig som jeg sammenligner mine resultater med talemålsstudiene til Gabrielsen og Aasen der det er mulig.
Den generelle tendensen er at de yngre informantene i varierende grad opprettholder de tradisjonelle dialekttrekkene, mens de voksne bevarer dem. Resultatene viser klare forskjeller mellom skolene, og elevene på Kannik skole ser ut til å ha kommet lenger i språkendringsprosessene enn deres jevnaldrende på Lunde. Det er relativt små språklige kjønnsforskjeller i alle informantgruppene, men jenter og kvinner har en liten tendens til å bruke færre tradisjonelle former enn gutter og menn, særlig på Kannik skole.
De språklige variablene ser ut til i varierende grad å være svekket blant de yngre, og spesielt hunkjønnsbøyningen er hardt rammet. At hunkjønnsartikkelen ei er blant de sterkt svekkede formene, men at -a i ubunden form entall av hunkjønnsord holder seg relativt godt, har ført til den interessante hybridformen «ein veska», som ser ut til å være ekspansiv.
Det ser ut til at det hovedsakelig er ytre faktorer som påvirker dialekten til ungdommer i Stavanger i dag. Den generelle språkendringstendensen kan kobles til standardisering og påvirkning fra Oslo. Det gamle høystatusmålet i Stavanger virker å ha mistet mye terreng og prestisje, spesielt blant de yngre, og mye ligger til rette for at det med tiden vil bli erstattet av et regionalt farget standardtalemål.
Beskrivelse
Master's thesis in Nordic literacy studies