dc.contributor.advisor | Myrvoll, Klaus Johan | |
dc.contributor.author | Johannessen, June Thea | |
dc.date.accessioned | 2020-10-19T12:35:20Z | |
dc.date.available | 2020-10-19T12:35:20Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2683667 | |
dc.description | Master's thesis in Nordic literacy studies | en_US |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av ungdommers talemål i Stavanger. Arbeidet baserer seg i stor grad på hovedfagsoppgavene til Finn Gabrielsen (1983) og Kristine Nymark Aasen (2011) om talemålsendringer i Stavanger. Undersøkelsen baserer seg på opptak av og utfyllingsskjema fra kvantitative, sosiolingvistiske intervju med 41 yngre informanter i femten–sekstenårsalderen og utfyllingsskjema fra 13 voksne informanter mellom 40 og 55 år. Informantene er elever og foreldre til elever på Lunde skole og Kannik skole, som ligger i ulike bydeler i Stavanger. Formålet med forskningsarbeidet er å undersøke seks språklige variabler i lys av de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder, kjønn og sosial lagdeling.
Studien er både synkron og diakron, da jeg undersøker språklig variasjon i dag samtidig som jeg sammenligner mine resultater med talemålsstudiene til Gabrielsen og Aasen der det er mulig.
Den generelle tendensen er at de yngre informantene i varierende grad opprettholder de tradisjonelle dialekttrekkene, mens de voksne bevarer dem. Resultatene viser klare forskjeller mellom skolene, og elevene på Kannik skole ser ut til å ha kommet lenger i språkendringsprosessene enn deres jevnaldrende på Lunde. Det er relativt små språklige kjønnsforskjeller i alle informantgruppene, men jenter og kvinner har en liten tendens til å bruke færre tradisjonelle former enn gutter og menn, særlig på Kannik skole.
De språklige variablene ser ut til i varierende grad å være svekket blant de yngre, og spesielt hunkjønnsbøyningen er hardt rammet. At hunkjønnsartikkelen ei er blant de sterkt svekkede formene, men at -a i ubunden form entall av hunkjønnsord holder seg relativt godt, har ført til den interessante hybridformen «ein veska», som ser ut til å være ekspansiv.
Det ser ut til at det hovedsakelig er ytre faktorer som påvirker dialekten til ungdommer i Stavanger i dag. Den generelle språkendringstendensen kan kobles til standardisering og påvirkning fra Oslo. Det gamle høystatusmålet i Stavanger virker å ha mistet mye terreng og prestisje, spesielt blant de yngre, og mye ligger til rette for at det med tiden vil bli erstattet av et regionalt farget standardtalemål. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HF-IKS/2020; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | lesevitenskap | en_US |
dc.subject | sosiolingvistikk | en_US |
dc.subject | talemål | en_US |
dc.subject | dialekt | en_US |
dc.subject | Stavanger | en_US |
dc.subject | Rogaland | en_US |
dc.subject | literacy studies | en_US |
dc.title | Talemålsendringer i Stavanger i dag – En sosiolingvistisk undersøkelse av yngre talere av stavangersk | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010 | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040 | en_US |
dc.source.pagenumber | 177 | en_US |