Show simple item record

dc.contributor.advisorJohansson, Eva
dc.contributor.advisorEmilson, Anette
dc.contributor.authorRee, Marianne
dc.date.accessioned2020-10-26T09:47:24Z
dc.date.available2020-10-26T09:47:24Z
dc.date.issued2020-10
dc.identifier.citationVilkår for barns medvirkning i fellesskap i barnehagen by Marianne Ree, Stavanger : University of Stavanger, 2020 (PhD thesis UiS, no. 548)en_US
dc.identifier.issn978-82-7644-956-3
dc.identifier.issn1890-1387
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2684927
dc.description.abstractForskning (Emilson & Johanson, 2017) viser at barns medvirkning i barnehagen ofte har et fokus på enkelt barns medvirkning, mer enn mot medvirkning som et spørsmål for fellesskapet. Formålet med denne avhandlingen er å få kunnskap om barns medvirkning i fellesskap i barnehagen. Avhandlingens teoretiske forankring har sitt utgangspunkt i Habermas’ (1984) kommunikative handlingsteori. Habermas kobles ofte til Frankfurterskolens andre generasjon og anses dermed også som tilhenger av den vitenskapelige innretningen som utvikles der, nemlig kritisk teori. Av spesiell interesse i denne avhandlingen er helhet-deltenkningen som Habermas eksempelvis bekriver gjennom sin livsverden- og systemtenkning, samt hans perspektiver på kommunikativ og strategisk rasjonalitet. I studie 1 undersøker jeg, gjennom en fortolkning av barns perspektiv, hva barna selv beskriver som sentrale kjennetegn som kan virke inn på deres muligheter for å medvirke i fellesskap med andre i barnehagen. I studie 2 hvordan personalets prioriteringer i kommunikasjon med flere barn virker inn på muligheter for barns medvirkning i fellesskap, samt hvordan vi kan forstå prioriteringene i kommunikasjonen mellom barna og personalet fra et livsverdens- og systemperspektiv. I studie 3 barnehagepersonalets beskrivelser av barns medvirkning i barnehagen, fortolket ut fra et fellesskapsperspektiv. Til slutt gjennomfører jeg en sammenfattende analyse med sikte på å identifisere sentrale vilkår for medvirkning i fellesskap som trådte frem i de tre studiene, og diskuterer dette fra et samfunnsperspektiv. Habermas’ kommunikative handlingsteori vektlegger at utdanningsprosesser foregår i skjæringspunktet mellom individer og samfunnet; mellom livsverdenen og systemet. I tillegg benytter jeg meg her av Biestas (2007) tanker om demokrati. Det sentrale budskapet hans er at alle har muligheter til å fremstå som frie og handlende subjekter i fellesskap med andre. Metodologisk har avhandlingen en kvalitativ hermeneutisk tilnærming bestående av gruppeintervjuer med femåringer, videoobservasjoner av barn og personale og individuelle intervjuer av personale i tre utvalgte barnehager. Siktemålet i analysene har vært på beskrivelser og fortolkning av meningsinnhold ut fra tre steg: 1) meningsfortetting, 2) meningskategorisering og 3) meningsfortolkning. I den sammenfattende analysen identifiserte jeg fellesskapsorientering, tillit og aksept for ulikhet som sentrale vilkår for medvirkning i fellesskap i barnehagen: Det handlet om å være orientert mot fellesskapets beste. Personalet ivaretok praksiser som fremmet muligheten for barna til å tre frem med egne initiativer og å videreføre andre initiativer i fellesskapet. Det handlet også om å skape tillit i relasjonene, og til barna som bidragsytere i fellesskapet – en praksis som hovedsakelig krevde en kommunikativ intensjon. Samtidig reflekterer jeg over hvordan strategiske intensjoner bak handlinger også kan tenkes å være rasjonelle for demokratiske praksiser i enkelte tilfeller, dersom det er til fellesskapets gode. Dette viste seg å kreve at personalet og barna var orientert mot ivaretakelse av, og hadde en aksept for, ulikheter. Dette representerte en praksis som krevde at man i enkelte situasjoner og handlinger måtte sette egne behov og initiativer til side, for slik å åpne opp for at andre, med ulike initiativer og perspektiver, skulle få muligheten til å tre frem og medvirke i fellesskapet. I avhandlingen diskuterer jeg blant annet spenninger knyttet til systemet, i lys av personalets orientering mot egne mål og intensjoner om kontroll, innøvelse og læring av spesielle kunnskaper og ferdigheter. Kan en slik orientering være til hinder for barns subjektivering fra et livsverdensperspektiv er også et spørsmål jeg belyser. Jeg diskuterer også om regler og normer kan skape spenninger mellom det livsverdensnære og systemet. Systemet, i form av institusjonelle strukturer, effektivitetskrav som mål om ro og orden samt gruppestørrelser, kan virke inn på livsverdensperspektivet og dermed også på vilkårene for fellesskapsorientering, tillit og aksept for ulikheter.en_US
dc.description.abstractThe purpose of this dissertation is to gain knowledge of children's participation in community in ECEC. Research shows that children's participation often is seen with an individual focus, leading to an underrepresentation of the collective perspective (Emilson & Johansson, 2017). The theoretical foundation of the thesis is based on Habermas' (1984) communicative action theory. Habermas is often associated with the second generation of the Frankfurter School, thus also seen as a supporter of critical theory. Of particular interest to me in this thesis, is the holistic perspectives that Habermas suggests, through his life world and system thinking, as well as his perspectives on communicative and strategic rationality. Study 1, an interpretation of the children's perspective, examines what the children describe as hallmarks influencing their ability to participate in the ECEC community. Study 2 examines the kind of communication patterns that occur in the interactions between the educator and the child, how these influence children’s opportunities to participate in ECEC, and how we can understand the priorities in the communication between the children and staff from a lifeworld and system perspective. Study 3 examines educators’ descriptions of participation, interpreted from a community perspective. Finally, a concluding analysis was conducted, focusing on identifying those key terms for participation in community that had emerged in the three studies, and which was discussed from a social perspective. Habermas' communicative theory of action emphasis that educational processes take place at the intersection of the individuals and the society, between the lifeworld and the system. In addition, Biesta's (2007) thoughts on democracy. His central message is that everyone has the opportunity to appear as a free-acting subject in community with others. Methodologically, the dissertation has a qualitative hermeneutic approach. It consists of group interviews with 5-year-olds, video observations of the children and staff, and individual interviews with staff in three selected ECEC institutions. The focus of the analyses has been on descriptions and interpretations of the opinions expressed, based on three steps: 1) meaning condensation, 2) meaning categorisation, and 3) meaning interpretation. In the summary analysis, community orientation, trust, and acceptance of inequality were identified as central conditions for participation in community in ECEC. This encompassed being oriented towards the good of the community. The staff adopted practices that promoted the opportunity for the children to come forward with their own initiatives and to continue other initiatives in the community. It also involved an orientation towards building trust in relationships, and in the children as contributors in the community. This practice mainly required a communicative intention, though reflecting on how strategic intentions behind the actions also can be seen as rational for democratic practices in some cases, where it is for the good of the community. It emerged that there was a need for staff and children to be oriented towards safeguarding – and accepting – inequalities. In certain situations, this practice required setting aside some of one’s own needs and initiatives, so that others, with different initiatives and perspectives, could get the opportunity to step forwards and participate in the community. [...]en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesPhD thesis UiS;
dc.relation.ispartofseries;548
dc.relation.haspartArtikkel 1: Ree, M., Alvestad, M & Johansson E. (2019). Hallmarks of participation–children's conceptions of how to get access to communities in Norwegian Early Childhood Education and Care (ECEC). International Journal of Early Years Education. 27 (2), 200-215. doi: 10.1080/09669760.2019.1607262. Denne artikkelen er ikke tilgjengelig i Brage pga. opphavsretten.en_US
dc.relation.haspartArtikkel 2: Ree, M. & Emilson, A. (2019). Participation in communities in ECEC expressed in child-educator interactions. Early Child development and Care. doi:10.1080/03004430.2019.1566230. Denne artikkelen er ikke tilgjengelig i Brage pga. opphavsretten.en_US
dc.relation.haspartArtikkel 3: Ree, M. (2020). Personalets beskrivelser av medvirkning fortolket ut fra et fellesskapsperspektiv. Barn, 38 (2).en_US
dc.rightsCopyright the author, all right reserved
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectbarnehageen_US
dc.subjectbarns medvirkningen_US
dc.titleVilkår for barns medvirkning i fellesskap i barnehagenen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.rights.holder©2020 Marianne Reeen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Copyright the author, all right reserved
Except where otherwise noted, this item's license is described as Copyright the author, all right reserved