| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke utforskende arbeid med skjønnlitterære tekster gjennom problemstillingen “På hvilke måter uttrykker elever på 10.trinn sin litterære kompetanse i utforskende gruppesamtaler om novellen “Løp for livet”, og hvordan opplever de utforskende arbeidsmåter i møte med skjønnlitterære tekster?”. Undersøkelsen hadde en kvalitativ tilnærming, og data ble samlet inn gjennom observasjoner, lydopptak av gruppesamtaler og lydopptak av gruppeintervju. Mitt fokus i oppgaven har vært hvordan elevene setter ord på sin litterære kompetanse i møte med novellen “Løp for livet” i gruppesamtaler, uten å ha fått tradisjonelle oppgaver om eller lærers introduksjon av novellen på forhånd. Jeg ønsket i tillegg å finne ut hvordan elevene verdsatte litterære samtaler og høytlesing i arbeidet med skjønnlitterære tekster.
Blaus definisjon på litterær kompetanse har vært sentral for undersøkelsene mine, da særlig tekstlig og performativ literacy (2003). I tillegg har Mercers (2000) samtaleteori og Langers (2011) teori om utforskende lesemåter vært sentrale med tanke på analyse av gruppesamtalene. Teori knyttet til utforskende arbeidsmåter i skolen og høytlesing er også vesentlig bakgrunn.
Resultatene fra studien tyder på at elevene i gruppesamtalene på ulike måter uttrykker sin litterære kompetanse på egen hånd, uten lærers spørsmål eller teksttolkning på forhånd. Elevene i gruppene pekte på mange av de sentrale elementene i novellen og forsøkte sammen å skape forståelse. Flere av samtalene hadde tydelige utforskende trekk, og flere av elevene skapte i stor grad muligheten for å både komme med egne innspill og åpne opp for hverandres innspill underveis i samtalen. Dette kan indikere at elevene gjennom høytlesingen og de utforskende litterære samtalene var på vei mot en mer helhetlig forståelse av novellen de jobbet med. Det er likevel slik at de fleste elevene selv ikke oppfattet samtalene som vellykkede, kanskje fordi dette var annerledes enn det de til vanlig opplever i gruppesamtaler? I tillegg var det tydelig i elevintervjuene at høytlesing av skjønnlitterære tekster hadde en tydelig plass i videre arbeid med slike tekster, blant annet som støtte i grundigere analytisk tekstarbeid. | |
