| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven ønsker vi å belyse hvordan illustrasjoner i et utvalg lærebøker på ungdomstrinnet representerer mangfold når det kommer til familier og kjærestepar. Ungdom kommer fra forskjellige typer familier, og er i en fase i livet hvor de skal finne sin identitet, også når det gjelder seksuell legning. Vi har plassert oss i et teoretisk krysspunkt mellom kulturstudier, lærebokforskning og sosialsemiotikk i denne studien, når vi tar for oss to lite undersøkte områder av mangfold innen lærebokforskning.
For å kunne svare på problemstillingen I hvilken grad og hvordan blir et mangfold av familieformer og seksuell legning representert gjennom illustrasjonene i lærebøker på ungdomstrinnet? har vi foretatt en visuell innholdsanalyse av 214 illustrasjoner av familier og kjærestepar fra 19 lærebøker på ungdomstrinnet. Metoden vi har brukt har både kvantitative og kvalitative elementer. Illustrasjonene ble i første omgang sammenlignet med “samfunnet” gjennom representativ statistikk. I innholdsanalysen ser vi deretter på forekomsten av utvalgte semiotiske verdier for å avdekke underliggende bevisst eller ubevisst meningsinnhold i illustrasjonene. Innholdsanalysen er supplert med en kvalitativ narrativ semiotisk analyse av fire utvalgte illustrasjoner.
Studien viser at kjernefamilier blir avbildet hyppigst, noe som kan bety at noen ungdommer ikke finner «sin familie» i illustrasjonene i lærebøkene. Aleneforeldre opptrer i illustrasjoner med mer makt og jevnbyrdighet enn samkjønnede familier, som oftere blir fremstilt som svake og underdanige. Det er en overrepresentasjon av samkjønnede par i vårt materiale, enn i samfunnet ellers, men majoriteten opptrer kun når konteksten krever det, for eksempel i kapittel om seksualitet, forelskelse eller familie. Heterofile par blir oftere omtalt i den nære konteksten, enn samkjønnede par.
Vår studie viser viktigheten av å ta et nærmere blikk på hvordan lærebøkene representerer det “normale” gjennom bildebruk. Studien reiser også spørsmålet om lærere er seg bevisst underliggende visuell mening i lærebøkene. Enkle grep skal til for å øke bevisstheten rundt visuell grammatikk hos lærerne, som dermed kan styrke elevenes visuelle literacy i en stadig mer visuell hverdag. | |
