| dc.description.abstract | Sammendrag
Formålet med dette kvalitative masterprosjektet er å undersøke hvilke uttrykk for litterær kompetanse som kommer til syne hos 9. klassinger i arbeid med en krevende, abstrus tekst i norskfaget. Prosjektets premiss er at elevene besitter en litterær kompetanse som de kan utvikle i et sosialt, og kulturelt litterært fellesskap i norskfaget, og at abstruse tekster (Johansen, 2019) er en del av tekstmangfoldet som elevene bør få tilgang til for å kunne utvikle litterær kompetanse. Undervisningsopplegget i prosjektet er et tilpasset litteraturlaboratorium (Blau, 2003) hvor elevene i studien leser en lengre, abstrus novelle av Dostojevskij innenfor de samme kontekstuelle rammene, og hvor de blir posisjonert som deltakere i et litteraturfaglig fellesskap. Gjennom samtaler med medelever og lærer, kan elever få innsikt i hvordan de selv og andre interagerer med teksten over et lengre tidsrom på fem timer. Interaksjonen og arbeidet med teksten varierer mellom å lese teksten flere ganger, notere i teksten og på notatark og samtale med én til flere læringspartnere i klasserommet underveis i lesingen.
Prosjektets teoretiske rammeverk består av teori om litterær kompetanse, resepsjonsteori og abstruse tekster. Gjennom å analysere og fortolke elevenes forestillinger (Langer, 2017) og uttrykk for litterær kompetanse (Blau, 2003), søker denne studien å forske på hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå ved bruk av lengre abstruse tekster i litteraturdidaktikken. Tidligere forskning på bruk av utfordrende, abstruse tekster i skolen har fokusert på korte litterære tekster. Denne studien kan bidra til innsikt i bruk av krevende og lengre litteratur i norskfaget og skolen, noe både styringsdokumenter og nyere forskning etterlyser.
Resultatene i denne studien viser at elever tar i bruk og kommuniserer uttrykk for tekstuell, intertekstuell og performativ kompetanse i arbeid med en lengre, abstrus tekst. Elevene utvikler forestillinger som endrer seg når de leser en lengre abstrus tekst flere ganger, og når de samtaler med medelever og lærer i et litterært fellesskap over tid. Plenumssamtaler i litteraturlaboratorium ga læreren rom for å modellere litterær faglighet for elevene, og elevenes utholdenhet ble drevet av aktivitetene i litteraturlaboratorium som fremmet metakognisjon om lesingen hos elevene. Fokuselevene i studien uttrykker et behov for å lese og forstå vanskelige, abstruse tekster i skolen, fordi det gir en følelse av kognitiv trim (Blau, 2003, Wolf, 2018). | |
