Hva, hvordan, hvorfor? En studie av leselekser på 4. - 7. trinn.

Abstract

Norske lærere er ikke pålagt å gi elevene lekser/leselekser. I en tid med mye fokus på leksefrihet gjennom media ønsker jeg å finne ut hva slags leselekser elevene får, og hva som er gode leselekser. Er leseleksene vi gir tuftet på bevisste valg eller bare på skolens slik gjør vi det her? Formålet med studien er å sette i gang felles refleksjoner rundt læreres yrkesutøvelse av denne delen ved skolearbeidet. Problemstillingen i studien er todelt og lyder: Hva slags leselekser gir lærerne til elevene på 4. – 7. trinn? På hvilken måte er leseleksene forankret i kunnskap?

Det teoretiske rammeverket for studien består av både eldre og nyere forskning på lekser generelt. Cooper (1989 og 2006) står sterkt i internasjonal forskning på lekser, og her hjemme er Holte sin rapport fra 2016 sentral. Den ferskeste er likevel rapporten fra Trondheim kommune sitt samarbeid med NTNU fra 2021 som ser på holdninger til lekser. For å kontekstualisere forskningen til leselekser har jeg også med teori om lesing og literacy. For å finne svar på disse spørsmålene har jeg anvendt både kvantitative og kvalitative data. Jeg foretok en dokumentanalyse av ukeplaner samlet inn over en periode på 12 uker for å se hvilke leselekser lærerne gav. Dette ble fulgt opp av fokusgruppeintervjuer med kontaktlærere fra de samme klassetrinnene for å finne ut hva som var tankene bak de skriftlige planene. Funnene i studiens dokumentanalyse viser at lærerne i hovedsak gir tre ulike leselekser: 1) Lese 15-20 minutter i en selvvalgt bok hver dag. 2) Lærer velger en tekst fra felles lesebok som alle elevene leser. 3) En kombinasjon av å lese i selvvalgt bok og en tekst lærer velger. I tillegg gis det ofte en lesebestilling der lærer står for valget av tekst. Funnene fra fokusgruppeintervjuene viser at lærerne har mål for leseleksene og at leseleksene er i tråd med hva teori og forskning sier. Disse målene kommuniseres ikke nødvendigvis til elever og foreldre. Implikasjoner av dette er at både elevene og foreldrene må få del i denne tause kunnskapen, og gjennom det får vi som lærere styrket vår profesjonsfaglighet på skolen og troverdighet blant foreldre.