Nasjonale prøver i lesing – et nyttig verktøy, men nyttig til hva? En studie om ungdomsskolelæreres bruk av nasjonale prøver i undervisningsplanlegging og i undervisning

Abstract

Målet for denne studien var å undersøke hvordan nasjonale prøver i lesing brukes av lærere som opplever prøvene som nyttige når de planlegger leseundervisning og hvordan de bruker resultatene og prøvene i undervisningen. Forskningsspørsmålene dreier seg om hvordan lærere bruker resultatene sammen med kollegaer, hvordan de benytter resultatene når de planlegger leseundervisning og når de planlegger og gjennomfører tekstarbeid. Forskningsdesignet i studien er kvalitativt og innebærer intervju med tre ungdomsskolelærere.

Studien gir en presentasjon av nasjonale prøver i lesing, bakgrunnen for innføringen og hensikten med prøvene. Videre knyttes studien til teori om god leseforståelse og undervisning i dette og hvordan nasjonale prøver og UDIRs veiledningsmateriell som følger med prøvene kan støtte lærere i undervisning som fremmer god leseforståelse. Studien tar også for seg Breiter og Light (2006) sin fremstilling av hvordan lærere samler inn data og tar beslutninger på bakgrunn av disse (Breiter & Light, 2006). Tidligere forskning om læreres bruk av resultatene fra nasjonale prøver og forskning knyttet til arbeid med leseforståelse blir også presentert. De transkriberte intervjuene sees i lys av og analyseres ut ifra teori om god leseforståelse, UDIRs veiledningsmateriell og Breiter og Light sin fremstilling.

Informantene i studien var alle positive til å bruke resultatene fra nasjonale prøver i planleggingen av leseundervisning. Hovedfunnene i studien indikerer likevel at informantene ikke benytter seg fullt ut av potensialet som ligger i prøven og i materiellet som er knyttet til denne.