| dc.description.abstract | Sammendrag
Formålet med studien har vært å undersøke hvordan elever i 6. klasse designer filmer ved adaptasjon av en novelle, gjennom å studere valg av handlingselementer og semiotiske ressurser. Problemstillingen for studien er: Hvordan designer elever på 6. trinn filmer ved adaptasjon av en novelle?
Elevene i studien skal konstruere multimodale tekster, og sosialsemiotikken og multimodalitets teori utgjør dermed en viktig del av det teoretiske rammeverket. Adaptasjonsteori er også en del av det teoretiske grunnlaget for å kunne si noe om hvordan elevene adapterer tekst på tvers av medier.
Utgangspunktet for forskningen var et filmprosjekt i en 6. klasse som strakte seg over en periode på åtte uker. Jeg har benyttet kvalitative forskningsmetoder for å besvare problemstillingen. Hovedmetoden er analyse av elevfilmene, men det er også benyttet observasjon og gruppeintervju.
Resultatene viser at elevene designer filmer som fremstår som selvstendige verk, og som formidler mening på en funksjonell måte med de ressursene de har tilgjengelig. I intervjusamtalene kom det fram at gruppene hadde tydelig intensjoner med de valgene de tok, og disse stod i sterk sammenheng med det meningsinnholdet de ønsket å formidle. Elevene viste at de hadde kompetanse til å utnytte den multimodale affordansen til de semiotiske ressursene de brukte, selv om det var noen multimodale samspill i filmene som ikke fungerte like godt.
Filmene viste at elevene var inspirert av den sosiale og kulturelle konteksten som tekstene er produsert i, og inneholder flere intertekstuelle forbindelser. Det var flere grupper som ønsket å underholde mottakeren av filmen, og hvordan elevene benyttet noen semiotiske ressurser var også inspirert av spillefilmer. Det var også tydelig at gruppene hadde hentet inspirasjon fra hverandre. | |
