Snakker vi snart pent igjen? En sosiolingvistisk studie av stavangerske barnehagebarns talemål

Abstract

Denne studien er en kvalitativ undersøkelse av stavangerske barnehagebarns talemål. Formålet har vært å finne ut hvilken stavangervarietet barna har, og hva som påvirker den. Studien utforsker fem hypoteser: 1) Barnehagebarnas talemål skiller seg fra tradisjonelt Stavanger bymål på flere språklige variabler. 2) Barnehagebarnas talemål skiller seg fra talemålet til foreldrene på flere språklige variabler. 3) Barnehagebarnas talemål ligger tettere opp til østnorsk standardtalemål enn foreldrenes talemål og Stavanger bymål. 4) Språkmøter i barnehagen mellom ansatte og barn med ulik språklig bakgrunn er en årsak til standardiseringen. 5) Stavangerfolk har en relativt svak identitetsfølelse knyttet til bymålet sitt, og dette kan være en medvirkende årsak til endringene i talemålet i Stavanger.

Forskningsdesignet er en kasusstudie i en barnehageavdeling i bydelen Storhaug i Stavanger. Utvalget består av fem barn, to gutter og tre jenter, i fire- til femårsalderen, foreldrene deres og de fire fulltidsansatte i avdelingen. Både barn og foreldre kommer fra Stavanger-området, mens ansattgruppen har en variert språklig bakgrunn. Talemålet til barna og de barnehageansatte er observert i barnehagehverdagen og tatt opp på lydbånd. I tillegg er det gjennomført intervjuer med barnas foreldre og de to pedagogiske lederne i avdelingen. Begreper fra den språklige tilpasningsteorien, nettverksteorien og teorier om språklige normeringsinstanser er benyttet for å drøfte resultatene.

Resultatene viser at både barne- og foreldregruppen har et diffust talemål med mye inter- og intraindividuell veksling. Samtidig er det tydelig at barna samlet sett har et talemål som er mer fokusert i retning en form for talt bokmål enn foreldrene. Barna realiserer oftere de bokmålske variantene innenfor de målte språklige variablene enn de voksne, som oftest bruker varianter fra Stavanger bymål.

Studien konkluderer med at noe av årsaken til barnas bokmålsnære talemål er akkomodasjonsprosesser som følger av de mange dialekt- og språkmøtene i barnehagehverdagen. I disse språkmøtene er det sannsynlig at bokmålet, som er en språklig kode barna har internalisert, vil fungere som et lingua franca. Resultatet blir et felles barnehagespråk som ligger nærmere opp til et standardtalemål enn foreldrenes stavangerdialekt. Dette «penere» talemålet er ikke en tilbakekomst av det høyere talemålet i Stavanger, men trolig heller en varietet påvirket av et østnorsk standardtalemål.

This study is a qualitative study of the dialect of Stavanger kindergarten children. The purpose has been to find out what variety the children have and what affects it. The study explores five hypotheses: 1) The kindergarten children's variety differs from the traditional Stavanger dialect on several linguistic variables. 2) The variety of kindergarten children differ from the dialct of their parents on several linguistic variables. 3) The kindergarten children's variety are closer to eastern Norwegian standard speech than their parents' dialect and the traditional Stavanger dialect.4) Language and dialct meetings in kindergarten between employees and children from different linguistic backgrounds are a reason for the standardisation. 5) People in Stavanger have a relatively weak sense of identity associated with their dialct, and this may be a contributing factor to the changes in the Stavanger dialct.

The research design is a case study in a kindergarten in the Storhaug district of Stavanger. The sample consists of five children, two boys and three girls, aged four to five, their parents and the four full-time employees in the kindergarten. Both children and parents come from the Stavanger area, while the employee group has a varied linguistic background. The dialect of the children and the kindergarten staff has been observed in the kindergartens everyday life and recorded on tape. In addition, interviews have been conducted with the children's parents and the two educational leaders in thekindergarten. Concepts from the linguistic adaptation theory and network theory have been used to discuss the results.

The results show that both the children and parent groups have a diffuse dialect with a lot of inter- and intraindividual alternation. At the same time, it is clear that the children as a whole have a dialect that is more focused towards a form of the spoken standard variety (bokmål) than their parents. The children more often realize the bokmål variants within the measured linguistic variables than the adults, who most often use variants from the traditional Stavanger dialect.

The study concludes that part of the reason for the children's bokmål-like dialect is the acccomodation processes resulting from the many dialect and language meetings in kindergarten everyday life. In these language meetings, it is likely that the standard language, which is a linguistic code the children have internalized, will act as a lingua franca. The result is a common kindergarten language that is closer to a standard variety than the parents' stavanger dialect. This more "posh" speech is not a return of the old standard variety in Stavanger, but probably rather a variety influenced by an Eastern Norwegian standard speech.