| dc.description.abstract | Tidligere forskning viser at dramafaget bidrar til barns utvikling av lekekompetanse. Det gir
rikelige muligheter til gode samspill og møter med egne og andres følelser, samt utvikle de
verktøyene de trenger for å fungere i et felleskap. Likevel viser en rapport fra 2019
gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling at dramafaget er blant det fagområdet som
jobbes minst med i barnehagen.
Gjennom en empirisk kvalitativ forskningsmetode har jeg som deltakende observatør
undersøkt følgende problemstilling «Hvordan bruke dramafaget i barnehagen til å inkludere
barna i et fellesskap?». For å undersøke dette har jeg observert to pedagoger med hver sin
barnegruppe. Den ene barnegruppen er 2 åringer som har samlingsstund med fortelling, og
deretter lekegrupper på stasjonslek. Den andre barnegruppen er en førskolegruppe, som har en
opplevelsesformiddag med ulike fortellinger og dramaleker. Mine funn viser at pedagogene
skaper gode muligheter for barna til å bli inkludert i et felleskap, ved å la alle bli en del av
opplevelsen. Men jeg drøfter også i oppgaven at ekskludering kan forekomme. Jeg kom frem
til ulike faktorer som spiller inn; Kompetansenivået, didaktisk planlegning, det må gis tid og
rom til utvikling, samt barna og pedagogen må føle en trygghet til hverandre og seg selv. For
at dramafaget skal kunne bidra til inkludering, må fagområdet prioriteres i
barnehagehverdagen. | |
