En analyse av tre norske læreverk i matematikk for 1. Trinn
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/299385Utgivelsesdato
2015-06-12Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne masteroppgaven er det gjort en innholdsanalyse av tre læreverk på 1. trinn med hensikt å finne forskjeller og likheter mellom disse læreverkene. Læreverkene som ble undersøkt er Multi, som trolig er det mest brukte læreverket i Norge, Matemagisk, som tar utgangspunkt i et svensk læreverk, og Matematikk, som tar utgangspunkt i et russisk læreverk basert på en kjent pedagogisk modell og har fått en del oppmerksomhet i media. Det er ikke funnet tidligere forskning på den norske versjonen av de utenlandske lærebøkene. Alle de tre læreverkene er relativt nye i Norge og er utgitt etter at godkjenningsordningen for lærebøker ble opphevet i år 2000.
Til analysene av lærebøkene ble det brukt et rammeverk laget av Charalambous, Delaney, Hsu og Mesa (2010). Rammeverket består av to deler: horisontal analyse, som gjelder å se på lærebøkene som en helhet, og vertikal analyse, som handler om å gå i dybden på lærebøkene. Til de vertikale analysene ble det i hovedsak brukt innholdsanalyse med koding av analyseenheter (oppgaver) inn i ulike kategorier med hensyn på hvilke kognitive krav de stilte elevene og hvilke typer svar de la opp til.
Ut fra analysene som ble gjort ble det blant annet funnet at alle bøkene hadde flere forskjeller og likheter i bakgrunn, struktur, og krav til elevene. Strukturen kan sies å likne mer i mellom bøkene fra Multi og Matemagisk enn Matematikk. Som bakgrunn har Matematikk en tydelig tilknytning til en pedagogisk teori, mens Multi og Matemagisk ikke har det. Multi og Matemagisk har begge et stort fokus på digitale ferdigheter, noe Matematikk ikke ser ut til å ha. Det ble funnet flere forskjeller og likheter mellom alle de tre læreverkene innenfor de vertikale analysene på oppgavene. Matematikk så ut til å ha flertall av oppgaver som stiller høye kognitive krav, mens Multi og Matemagisk har flertall av oppgaver som stiller lave kognitive krav. Det var kun Matematikk som hadde oppgaver som la opp til at elevene skulle gi en forklaring eller begrunnelse, mens alle oppgavene i Multi og Matemagisk la opp til at elevene kun måtte avgi et svar.
Konklusjonen av denne oppgaven er at det kan finnes både fellestrekk og ulikhetstrekk mellom lærebøker i Norge i dag. Flere forskjeller mellom de undersøkte læreverkene kan indikere at barn i skoler rundt om i Norge får ulike læringsmuligheter i matematikk, forutsatt at lærebøkene er av betydning for undervisningen.
Beskrivelse
Master's thesis in Didactics of mathematics for primary school