«Jeg lever i blodig alvor. Jeg har vennet meg til alvoret, og klarer kanskje aldri å leve i letthet». Vigdis Hjorths Hva er det med mor som pårørenderoman.

Abstract

I denne oppgaven skal jeg undersøke Vigdis Hjorths samtidsroman Hva er det med mor (2000). Romanen er et portrett av en mor som slitet med alkoholmisbruk. Alkoholmisbruk betegnes som en sykdom, og jeg vil i denne oppgaven se på hvordan det er å være pårørende til en rusmiddelmisbruker. Først vil jeg starte med å se hvordan sykdom fremtrer i litteraturen, med fokus på Hilde Bondevik og Knut Stene-Johansens teori (2011). I relasjon til dette, vil jeg undersøke konsekvensene av å være pårørende. Her har jeg trukket frem Egil Nordlies artikkel «Alkoholmisbruk – hvilke konsekvenser har det for familiemedlemmene» publisert i Tidsskriftet Den Norske Legeforening (2003). Jeg skal knytte romanens innhold opp mot Heidi Bønnhoff og Inger Beate Larsens modell over de tre relasjonelle fasene hos barn av alkoholikere. Videre vil jeg se på hvordan disse emnekretsene påvirker tekstens estetiske og formelle utforming. Her har jeg valgt å fokusere på det narratologiske. Jeg vil blant annet komme inn på fortellerteknikk, kronologi, struktur og bruk av nåtid/fortid. Problemstillingen jeg har valgt å fokusere på er todelt: Hvordan fremkommer de to tematiske kompleksene – portrettet av en alkoholisert mor og tilværelsen som pårørende – i Vigdis Hjorths roman Hva er det med mor? Og hvordan påvirker disse emnekretsene tekstens estetiske og formelle utforming?