| dc.description.abstract | Bakgrunn
Kroppsøving er et fag som skal stimulere til livslang bevegelsesglede. For at dette skal være tilfellet, er det nødvendig at elevene trives og har motivasjon i faget. Lærer-elev-relasjoner har stor betydning for elevers trivsel og motivasjon i kroppsøvingsfaget. Samtidig viser kroppsøvingsfaget seg å favorisere enkelte elevgrupper, blant annet høykompetente og idrettsaktive elever.
Formål
Hensikten med masteroppgaven er å få en større forståelse for hvordan elever på ungdomsskolen opplever lærer-elev-relasjoner i kroppsøving, og om elevenes kompetanse og deltakelse har betydning for relasjonen. Studien søker svar på følgende forskningsspørsmål: «Hvordan opplever høykompetente elever i kroppsøving relasjonen til kroppsøvingslæreren på ungdomstrinnet sammenlignet med resten av elevgruppen?» I tillegg er det utarbeidet to delproblemstillinger som skal bidra med å utdype forskningsspørsmålet. Delproblemstillingene er «Hvordan opplever kroppsøvingslæreren relasjonen til elevene sine i kroppsøving?» og «Hvordan opplever elever at relasjonen med kroppsøvingslæreren har betydning for deres trivsel, motivasjon og bevegelsesglede i kroppsøving?».
Utvalg
Syv elever i alderen 15-16 år ble rekruttert fra en ungdomsskole i Rogaland ved strategisk utvalg.
Metode
Studien har et kvalitativ design. Den undersøker en bestemt klasse, og det er derfor en casestudie. Det ble anvendt semistrukturerte intervjuer for utvikling av data.
Resultat
Funn i studien viser at elever med høy kompetanse i kroppsøving har noe høyere kvalitet i relasjonen med kroppsøvingslæreren sammenlignet med resten av elevgruppen. De høykompetente elevene er idrettsaktive på fritiden. Studien viser at idrettsdiskursen står sterkt i den aktuelle klassen, og dette høster de høykompetente elevene fordeler ved, både når det gjelder relasjonen med læreren, deres trivsel, motivasjon og bevegelsesglede.
Nøkkelord: kroppsøving, lærer-elev-relasjon, relasjonskvalitet, høykompetente elever, bevegelsesglede, motivasjon, trivsel | |
