Barnehagen som lærende organisasjon

Abstract

Den nye rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017) vektla betydningen av ytterligere utvikling av barnehagen som lærende organisasjon. Formålet var å tydeliggjøre kravene om at barnehager skal arbeide med å være lærende organisasjoner. Masteroppgaven undersøker teamet «lærende organisasjon» og problemstillingen lyder: “Hvordan forstår pedagogiske ledere begrepet lærende organisasjon? På hvilken måte arbeider pedagogiske ledere med å gjøre barnehagen til en lærende organisasjon?” Som empiriske kilder baseres forskningen på seks pedagogiske ledere fra seks ulike barnehager.

Begrepet «lærende organisasjon» danner det teoretiske bakteppet for prosjektet. Sentrale teoretikere er blant andre Peter Michael Senge, Cato Wadel og Kjell-Åge Gotvassli. Deres teorier og tenkninger blir brukt i drøftingene av de pedagogiske ledernes forståelse og arbeid i en kvalitativ undersøkelse. Datainnsamlingen er basert på intervjuer med lydopptak som grunnlag for senere transkribering.

Funnene viser til variert forståelse av begrepet «lærende organisasjon» blant pedagogiske ledere. De ulike forståelsene og perspektivene viser seg å ha en sammenheng med barnehagens innarbeidede kultur og delingskultur. Ansvaret med å utvikle barnehagen som lærende organisasjon viser seg å være fordelt mellom styrer og pedagogiske ledere. Et slikt felles fokus ville føre til at barnehagens medlemmer kunne dele og ta del i en utvikling, hvor engasjement og refleksjoner står i sentrum. Funnene viser også at ny kunnskap blir lagt fram på en forståelig måte, uten å bruke et komplisert fagspråk, er mest effektiv. Samtidig viser funnene at pedagogiske lederes arbeid med å inkludere assistenter og nyutdannede i arbeidet, bidrar til en nyanserende tenkning som skaper en helhetlig forståelse innad blant personalet.

Videre viser funnene at tilbakemeldinger brukes for å skape motivasjon, for å få til et systematisk samarbeid. For å få til et slikt samarbeid, ble også bruken av Individuell, Gruppe og Plenum (IGP) nevnt. Samtidig ble viktigheten av å løfte fram taus kunnskap ved å gjøre den eksplisitt, slik at den eksplisitt kunnskap blir internalisert, nevnt. Enkelte rutiner viste seg å hemme og undergrave autonomien da arbeidet ble for rutinestyrt. Pedagogiske ledere hadde blant annet faste rutiner når det kom til bruk av pedagogisk dokumentasjon. Funnene viser imidlertid at pedagogiske ledere stiller for lave krav til drøfting av dokumentasjonen, noe som reduserer nytteverdien.

The new Framework Plan (Kunnskapsdepartementet, 2017) emphasized the importance of further development of kindergartens as learning organizations. The purpose was to clarify the requirements for kindergartens to continuously improve their capabilities as learning organizations. This master's thesis examines the topic «learning organization» and the research question investigated is: “How do pedagogical leaders understand the concept of learning organizations? In what way do pedagogical leaders work to make kindergartens learning organizations?” As empirical sources, the research uses six pedagogical leaders form six different kindergartens.

The term «learning organization» forms the theoretical foundation for the project. Key theorists include Peter Michael Senge, Cato Wadel and Kjell-Åge Gotvassli. Their theories and thinking are used to discuss the pedagogical leaders' understanding and work in a qualitative study. The data collection is based on audio-recorded and transcribed interviews.

The findings refer to a varied understanding of the concept of «learning organizations» among the pedagogical leaders. The different understandings and perspectives may be attributed to the established culture and sharing culture. The responsibility for developing kindergartens as learning organizations turns out to be divided between boards and pedagogical leaders. With such a focus, the members of kindergartens will be able to share and take part in a development in which commitment and reflections are at the centre of attention. The findings suggest that new knowledge, if presented in an understandable way, without using a complicated professional language, is most effective. The findings also highlight the importance of pedagogical leaders’ efforts to include assistants and recent graduates in the development, contributes to a nuanced thinking that creates a holistic understanding among the staff.

Furthermore, the findings shows that feedback is used to create motivation in order to bring a systematic collaboration. To accomplish this, the use of Individual, Group and Plenum (IGP) was mentioned, as well as the importance of highlighting tacit knowledge, making it explicit, so that the explicit knowledge becomes internalized. Some routines proved to inhibit and undermine autonomy when controlled too routinely. Among other things, pedagogical leaders had set routines of using pedagogical documentation. However, the findings indicate that pedagogical leaders define too low requirements for discussions of documentation, which reduces the usefulness.