Demokratisk språkpraksis, finnes det på småbarnsavdeling og hvordan kommer denne i såfall til uttrykk?

Abstract

SAMMENDRAG Spørsmålet som blir stilt i denne masteroppgaven er om det finnes en demokratisk språkpraksis for de yngste barna i barnehage og hvordan en slik språkpraksis i tilfellet kommer til uttrykk. Dette har jeg sett på i lys av, blant annet, Emmanuel Levinas sin etiske filosofi (Levinas, 1995, Gjerde, 2016), teorien om det radikale demokrati (Laclau & Mouffe, 2002) og et retorisk medborgerskap (Bergersen, 2016). Med en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming har jeg undersøkt hvorvidt et slikt utgangspunkt kan gi en utvidet forståelse av små barns språk. Videre om de som har ansvar for de yngste barna i barnehage finner barns kroppslige og verbale uttrykk som ment som en mening om noe; som noe som er meningsfullt i et språklig fellesskap. Jeg har sett på hvordan disse uttrykkene påvirker de voksne sine måter å kommunisere på. Lov om barnehager (2005) inneholder sentrale verdier som demokrati, nestekjærlighet, likeverd og likestilling (Kunnskapsdepartementet, 2011, 5, 11 – 12). Rammeplan for barnehage sier at barn, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter, skal oppleve demokratisk deltagelse (Kunnskapsdepartementet, 2017, 8 – 9). Den sier at: barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet (Kunnskapsdepartementet, 2017, 9). Alle disse verdiene gir en nokså klar oppfattelse av at likhet, gjensidighet og omsorg for hvert enkelt individ skal gjenspeiles i arbeidet i barnehagen. Disse verdiene har vært mitt utgangspunkt i min søken etter de voksne sin tilgjengelighet for barns uttrykk. Jeg har hatt til hensikt å finne deres evner til å veksle imellom individperspektiv og det fellesskapet som er på småbarnsavdelinger; vise at dette er en viktig del av barns språklige sosialisering. Med en kvalitativ tilnærming til forskningsfeltet og med bruk av praksisfortellinger har jeg analysert voksne som jeg opplever er sitt etiske ansvar bevisst. Jeg har drøftet mine funn med et spørsmål om demokrati kan være en kilde til kvalitet på småbarnsavdeling; videre forsøkt å vise at det å gi barn erfaring med demokratiske verdier kan bidra til at barn opplever en meningsfull forståelse av omverdenen og seg selv i denne.

SUMMARY The question asked in this master's thesis is whether there is a democratic language practice for the youngest children in kindergarten and how such language practice is expressed in the case. I have looked at this in light of, among other things, Emmanuel Levinas’s ethical philosophy (Levinas, 1995, Gjerde, 2016), the theory of radicale democracy (Laclau &Mouffe, 2002) and a rhetorical citizenship (Bergersen, 2016). With a hermeneutic and phenomenological approach, I have investigated whether such a starting point can provide an expanded understanding of the language of young children. Furthermore, those in charge of the youngest children in kindergarten find children's bodily and verbal expressions meant as an opinion about something; as something meaningful in a linguistic community. I have looked at how these expressions affect the adults' ways of communicating. The Act relating to kindergartens (2005) contains key values such as democracy, charity, equality, and gender equality (Ministry of Education and Research, 2011, 5, 11 – 12). The framework plan for kindergartens states that children, regardless of communication skills and linguistic skills, shall experience democratic participation (Ministry of Education and Research, 2017, 8 – 9). It says that: kindergarten should help all children feel seen and recognized for who they are and highlight the individual's place and value in the community (Ministry of Education and Research, 2017, 9). All these values give a clear perception that equality, reciprocity and care for each individual should be reflected in the work in the kindergarten. These values have been my starting point in my search for the adults' availability of children's expression. I intend to find their abilities to alternate between the individual perspective and the community that is in toddler wards; show that this is an important part of children's linguistic socialization. With a qualitative approach to the research field and with the use of practice narratives, I have analysed adults who I experience, their ethical responsibility is conscious. I have discussed my findings with a question about whether democracy can be a source of quality in the toddler ward; further attempts to show that giving children experience with democratic values can help children experience a meaningful understanding of the outside world and themselves in this.