Det alle egentlig vil, er å høre til

Abstract

Barnehagen er en viktig arena for barn i Norge, og barnehageansatte har en sentral rolle i å legge til rette for en trygg og god hverdag for barna. Å kjenne seg som en del av fellesskapet er et grunnleggende menneskelig behov. En av hensiktene med denne studien var å undersøke hvordan barnehageansatte arbeider med tilhørighet i barnegruppen. I tillegg ville jeg undersøke hvilke erfaringer deltakerne i studien har med inkludering og ekskludering på småbarnsavdeling. Jeg landet på problemstillingen: Hvordan legger de ansatte på småbarnsavdelingen til rette for at barna kjenner tilhørighet til barnefellesskapet? Og hvordan erfarer barnehagelæreren inkludering og ekskludering på småbarnsavdelingen? Jeg har gjennomført en kvalitativ studie, med seks barnehagelærere som deltakere. Semistrukturerte intervju dannet grunnlaget for 87 sider transkribert tekst, som i etterkant er analysert etter en tematisk analyse. Oppgaven min beskriver barnehagelæreres erfaringer med fenomenene tilhørighet, inkludering og ekskludering, og studien er gjennomført med en livsverdensfenomenologisk tilnærming. I intervjuene ble det også stilt spørsmål om hvordan deltakerne erfarte posisjoneringen blant barna på avdelingen, og om de opplevde hierarki allerede blant de aller yngste. Det ble i tillegg reflektert rundt begrepet begynnende mobbeatferd, og om det er riktig å bruke denne betegnelsen i den yngste barnegruppen. Funnene mine viser at barnehagelærerne skaper gode vilkår for at barna skal kjenne tilhørighet til fellesskapet. Jeg finner mønster i arbeidet basert på at de organiserer gode samlingsstunder hvor barna kan få møtes rundt et felles tema, og at de hyppig inndeler i grupper for å kunne jobbe med inkludering og sosiale relasjoner. Flere av barnehagelærerne har også en bevisst holdning til å jobbe med å heve statusen til enkelte av barna. Funnene i denne studien knytter i stor grad arbeidet med trygghet og tilknytning opp mot det forebyggende perspektivet på tilhørighet. Deltakerne var også opptatt av egen atferd sammen med barna, og hvilken påvirkningskraft deres aferd hadde. Relatert til arbeidet med ekskludering, viser funnene mine at barnehagelærerne ser lite av dette blant ettåringene på småbarnsavdelingen, men flere av deltakerne trekker frem at de ser en endring ved toårsalder. Barnehagelærerne ser også liten grad av posisjonering og hierarki blant de aller yngste, men opplever at ekskluderingen øker med alderen. Blant to- og treåringene så de fleste deltakerne et mønster i posisjonering, og at det gjentatte ganger var de samme barna som ble avvist fra leken. Barnehagelærerne i min studie hadde relativt like erfaringer med posisjonering og ekskludering, men var delte i hvorvidt de vil kalle prosessene på småbarnsavdelingen for begynnende mobbeatferd.

The Preschool is an important part of child development to children in Norway, and the staff who work there play a central role in creating a safe child centered environment for them. Being part of the group is a basic human need and one of the purposes of this study was to explore how preschool staff achieved an inducive environment that created a sense of belonging. In addition to this, I wanted to explore what experiences the staff have with inclusion and exclusion among the youngest children (0-3 years). I decided to focus on the following: How do the staff facilitate a sense of belonging for the youngest preschool children (0-3 years)? And how does the preschool teacher experience inclusion and exclusion among the youngest preschool children (0-3 years)? I have completed a qualitative study, with six preschool teachers. Semi-structured interviews formed the basis for 87 pages of transcription, which were subsequently analyzed after a thematic analysis. My thesis describes kindergarten teachers' experiences with the phenomena of belonging, inclusion and exclusion, and the study was conducted with a life world phenomenological approach. In the interviews, questions were also asked about how the participants experienced the positioning within the group, and whether they experienced a hierarchical pecking order among this age group. I also looked at the concept of incipient bullying behavior, and whether it is appropriate to use this term among the youngest children in preschool. My findings show that the preschool teachers create good conditions for the children in their care to know they belong in the group. I found patterns in the work that they all organize theme with daily sessions around common themes, and that they also divide into groups to be able to work on inclusion and social interactions. Several of the participants have a conscious awareness of the need to raise the status of some of the children in the respective peer groups. The findings from this study links the work with security and connection to the preventive perspective on belonging. Participants were also aware of how they interacted with the children, and what influence this had on each child. In relation to exclusion, my findings show that the preschool teachers see little of it among the one-year-olds in this age group, but several of the participants shared that they see a change at the age of two. Preschool teachers stated that they saw little positioning or group hierarchy before that. They experience that group exclusion increases with age. Among the two and three-year-old, most participants saw a clear pattern in social group positioning, and that it was the same children who were repeatedly rejected from their group play. The preschool teachers in my study shared similar experiences with positioning and exclusion but were divided on whether they perceived this as the start of incipient bullying behavior.