| dc.description.abstract | I denne studien har jeg rettet søkelyset mot opplevelsen av veiledning for nyutdanna, i lys av nasjonale rammer utarbeidet av organisasjoner knyttet til barnehager og skoler. Mitt søkelys er på prinsipper og forpliktelser til veiledningsordningen som utdanningsdirektoratet i samarbeid med andre organisasjoner har gitt ut (Udir, 2016). Formålet med min studie har vært å bidra med mer kunnskap om opplevelsen av veiledningsordningen, sett fra både de nyutdanna og fagansvarlige i kommunene sine perspektiver.
Studien er kvalitativ, og har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Jeg har analysert de nyutdanna, samt fagansvarlig sine forklaringer og beskrivelser fra intervjuene. Empirien er diskutert i lys av rammeplaner, stortingsmeldinger, teori og tradisjoner kring veiledning. Relevant teori presenteres, som innebærer at veiledningsbegrepet blir redegjort. En beskrivelse av veiledning som eget fagfelt, sammenhenger mellom læringssyn og veiledning med spesiell vekt på læring i et sosiokulturelle perspektiv er teori av betydning. Teori om barnehagen som en lærende organisasjon, didaktikk og profesjonskompetanse er sentrale begrep som presenteres i teoridelen for å kunne analysere og drøfte mine funn. Relasjoner, sirkulære samspill, symmetriske og komplementære interaksjoner, samt veiledning som etisk handling gjøres rede for. Betydningsfulle teoretikere i min studie er: Batesson, Løgstrup og Honneth. Anerkjennelse, emosjoner, profesjonell identitet og refleksjon er også teori av betydning, og som er blitt presentert.
Gjennom min studie har jeg identifisert tre tema som er gjennomgående hos informantene: identitet og mestring, innhold, systematikk og struktur, samt læring og refleksjon. Mitt bidrag til feltet er synliggjøringen av innholdet i veiledning. Min studie slik jeg ser det, har gitt et budskap rettet mot forskning på veiledning av nyutdanna. Et klart funn i min studie er at de nyutdanna ikke spontant forteller at de opplever å bli anerkjent for sin kompetanse, selv om dette er intensjonen til fagansvarlige i kommunene, samt utdanningsdirektoratet. Et annet funn i min studie er at det finnes ulike perspektiver på veiledning, et ulikt syn på hva veiledning innebærer, og heller ikke samme tilbud til alle. | |
