| dc.description.abstract | Formålet mitt med denne studien har vært å prøve ut en mer funksjonell tilnærming til skriftspråket. Jeg ønsket også at vi basert på disse erfaringene skal gå fra en mer tradisjonell tilnærming til skriving til en skriveopplæring som er mer meningsfull for elevene. Gjennom dette masterprosjektet var målet å endre egen og egen skoles praksis i begynneropplæringen, og holdninger til skriving. På bakgrunn av dette ønsket jeg å finne ut hvilken vei elevene går inn i skrivingen, og hvordan utviklingen skjer og kommer til uttrykk. Min problemstilling jeg har forsøkt å søke svar på er: Hvordan utvikler fire begynnerskrivere seg når de får utforske og oppdage skriftspråket?
På bakgrunn av forskning og teorier som fremmer et funksjonelt syn på skriving, og elevenes mulighet for oppdagelse og utforsking, valgte vi å bruke grunnprinsipper fra metoden Oppdagende skriving. Ett sentralt prinsipp i denne metoden er å legge til rette for at elevene får oppdage og utvikle skriftspråket sitt på egne premisser og gjennom de uttrykksformene de mestrer. De ulike uttrykksformene som kan komme til uttrykk i barns tidlige skriving, og som bør anerkjennes for det de er, er både tegninger skribleskrift, bokstaver og ord.
Det har også i dette prosjektet vært sentralt at elevene skulle få oppleve skrivingen som meningsfull gjennom å få skrive tekster til autentiske mottakere, og for å få til dette fikk elevene skrive ulike tekster til de der hjemme. Det er det som gjerne omtales som familiemeldinger.
Gjennom kartlegginger og elevtekstvurderinger kom det frem at elever som kunne få bokstaver ved skolestart brukte tegninger til å uttrykke seg. De fikk støtte til å tilnærme seg kodekompetansen gjennom støtte og modellering fra lærer samt avskrift. De har på lik linje med de som kunne flere bokstaver ved skolestart arbeidet med meningsfulle skriveoppdrag, og brukt de uttrykksformene de har mestret på sitt nivå. Gjennom å jobbe kontinuerlig med å posisjonere elevene som skrivere, har de selv fått utforske verdien av skriften. Elevene som kunne mange bokstaver ved skolestart, kom raskt i gang med å kode, og uttrykte seg gjennom verbaltekst med tegninger som støtte til verbaltekstens innhold.
I analysen om elevenes bruk av ulike ressurser på vei inn ot skriftspråket, kom det frem tre kategorier: kunnskapskilder, materielle ressurser og ressurspersoner. I denne studien har eleven benyttet seg av kun håndskrift. Skrivestøtte elevene har benyttet seg av har bestått av skriverammer, modelltekster og alfabetstrimler. De kunnskapskildene som elevene har benyttet var kunnskap om skriving so kom frem i førskriveraktivitetene som ble gjennomført i klassen før skriveoppdragene. Lærer ble en viktig ressurs for elevene. Dette kom til uttrykk på forskjellige måter. De elevene som hadde god kunnskap om bokstaver ved skolestart kom raskt i gang med koding, og fikk i hovedsak veiledning på tekststruktur og prosesskapasiteten. Elevene som hadde lite kjennskap til bokstavene fikk støtte på det som inngår i holdninger til skriving og modellering på hvordan de kan oppdage lyder og ta i bruk bokstaver. Elever med ulike forutsetninger har deltatt på lik linje, med ulike former for ressurser.
Å kjenne til utviklingsnivået til elevene har vist seg å være en viktig faktor for lærer som skal støtte eleven i skriving. Anerkjennelse av elevenes utviklingsnivå og uttrykk for kommunikasjon kan hjelpe elevenes mestringstro, og gir rom for at elevene kan utvikle seg i eget tempo. | |
