| dc.description.abstract | Sammendrag
Kunnskapsløftet (LK06) innførte skriving som grunnleggende ferdighet, likevel har norskfaget et særskilt ansvar for skriveopplæringen. Tidligere skriveforskning viser at elevtekstene som har blitt skrevet i norsk skole er dominert av korte, fragmenterte tekster. Skjønnlitterære tekster er den mest populære sjangeren for læreren å undervise i. Det er også den sjangeren eleven foretrekker å skrive hvis det foreligger en valgmulighet. Formålet med denne studien er å undersøke hva som skrives i norsktimene av elever på syvende trinn og hvilke skrivediskurser som gjør seg gjeldende i disse tekstene.
Datamaterialet i denne undersøkelsen er elevtekster, og kvalitativ metode som tekstanalyse blir benyttet.
Analysene viser at det er en jevn fordeling av fragmenterte og sammensatte tekster. Vi ser på tekstene at elevene jobber prosessorientert. Antall fagtekster og skjønnlitterære tekster er jevnt fordelt, med en liten overvekt av saktekster. Hvorvidt elevene velger den ene eller den andre sjangeren kan vi ikke si noe om, det ser ut som om sjangeropplæringen er eksplisitt og at sjangertypen elevene skal jobbe med er bestemt på forhånd. Det virker likevel som det gis rom for kreativitet og valgfrihet ved at elevene kan velge tema innenfor den bestemte sjangeren.
I likhet med tidligere studier finner vi spor av ferdighetsdiskursen, prosessdiskursen, kreativitetsdiskursen og sjangerdiskursen. Sosial praktisk-diskursen og sosiopolitiske diskursen derimot er det vanskeligere å se spor etter. Likevel tolker jeg det slik at vi kan se antydninger til sosial-praktisk diskursen i enkelte av elevtekstene. Studien konkluderer med at elevene skriver et bredt utvalg tekster, i likhet med tidligere skriveforskning og i tråd med Kunnskapsløftet. | |