| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å få kunnskap om språklige maktstrukturer i skolen som bidrar til å opprettholde, bryte ned eller bygge opp forståelser av hva lesing er. Dette undersøkes ved å bruke en kvalitativ forskningsmetode. Prosjektet bygger på diskursteori der sammenhengen mellom språk-i-bruk, praksis og makt står sentralt.
Studiens datamateriale består av tre semistrukturerte intervju, der to-og-to mellomtrinnslærere fra samme skole samtaler om lesing og leseundervisning. Intervjuene har blitt analysert ved hjelp av James Paul Gees (2014) analyseverktøy.
Funnene er tolket og strukturert etter kategorier fra Sweet og Snows (2003) sosiokulturelle modell for leseforståelse. Funnene antyder at diskursen om lesing som en sosial praksis havner i skyggen av forståelsen av lesing som et fast, målbart fenomen. Forståelsen av lesere som sårbare, som først og fremst trenger å få tekster som «treffer» dem virker å stå sterkt.
Funnene drøftes i lys av sosiokulturell leseteori og læreplanens verdigrunnlag. Det diskuteres om leseforståelser som kommer til uttrykk i samtalene, i sin ytterste konsekvens, kan virke motstridende til læreplanens mål om lære «på fagenes premisser». Videre stilles det spørsmål ved om lesediskursen i skolen opprettholder en praksis som tilsynelatende støtter elever med svake leseferdigheter, men som i praksis virker umyndiggjørende. Annen forskning viser at dersom skolen reduserer elevenes verden til «deres egen», får det konsekvenser for elevenes robusthet, engasjement og motivasjon (P. S. Jørgensen, 2017; Penne, 2014; Shirley & Hargreaves, 2022) | |