| dc.description.abstract | Denne studien har fokus på arbeid med interkulturell kompetanse og synliggjøringen av mangfold for barn i barnehagen. Formålet har vært å bidra til innsikt i perspektiver på, og betingelser for, interkulturelt arbeid og synliggjøring av mangfold i barnehagen. Problemstillingen for studien er som følger: «Hvordan tilrettelegges det for interkulturell kompetanse og synliggjøring av mangfold for barn i barnehagen?». Studien er kvalitativ, bygger på et sosialkonstruktivistisk vitenskapssyn og er en form for fenomenologisk og etnografisk forskning. Datamaterialet er samlet inn gjennom fire dybdeintervjuer med barnehagelærere i ulike barnehager, og dokumentanalyse av deres årsplaner.
I teorikapittelet belyses teori som kan knyttes til interkulturell kompetanse definert som en evne til hensiktsmessig agering overfor mennesker som er ulike oss på en eller annen måte, slik Bøhn og Dypedahl (2009, s. 12) forklarer det. Videre presenteres teori knyttet til flerkulturelt arbeid, flerspråklig arbeid og samarbeid med foreldre, holdninger og verdier i barnehagen, og ledelse og kompetanseheving for en oppdatert praksis. Disse sidene ved arbeid i barnehagen har påvirkning på hva barna får oppleve, erfare og lære, og har dermed betydning for mulighetene for interkulturell kompetanse og opplevelser med barnehagens mangfold. Av tidligere forskning har jeg blant annet vist til studier om lærerstudenters interkulturelle erfaringer, kultursensitiv omsorg, bruk av begrepet «det flerkulturelle» i politiske tekster i tilknytning barnehage, foreldresamarbeid, holdninger hos barnehagelærerstudenter og barnehagepersonalet, kompetanseheving, barnehagen som lærende organisasjon, og styring og ledelse knyttet til barnehagens økende ansvar.
I studien pekte funn fra analyse og drøfting på faktorer som spiller inn på tilrettelegging for interkulturell kompetanse og synliggjøring av mangfold, og dermed hvorvidt barnehagen kan sies å arbeide i tråd med styringsdokumenter og samfunnets utvikling. Gjennom analyse og drøftinger har jeg identifisert en rekke forklaringer for det interkulturelle arbeidet, men også sett utfordringer og behov for at arbeidet med interkulturell kompetanse og mangfold i barnehagen er gjenstand for kontinuerlig utvikling, kompetanseheving og oppdatert forskning. Et viktig funn i studien er at interkulturell kompetanse er et begrep som ikke brukes i barnehagene og at det fortsatt finnes negativt ladede stereotypier i barnehagene. Mitt bidrag til forskningsfeltet er å skape innsikt på veien i den kontinuerlig oppdaterte forskningen, og å synliggjøre viktigheten av at barna får erfaringer og kjennskap til mangfold og ulikheter i et ressursperspektiv. | |
