Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMiriam Emilie Choi-Natvik
dc.contributor.authorBjørnstad, Elisabeth Dorthea
dc.date.accessioned2022-11-10T16:51:24Z
dc.date.available2022-11-10T16:51:24Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uis:inspera:111825249:60438317
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3031274
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractUtdanningsdirektoratet (2020) definerer underveisvurdering som all vurdering som skjer før avslutningen av opplæringen, og at underveisvurdering skal være en integrert del av opplæringen til elevene. Prinsipper for god underveisvurdering er nedfelt i opplæringsloven § 3-3 (Utdanningsdirektoratet, 2020), og disse er en videreutvikling av prinsippene i satsingen Vurdering for læring. Prinsippene slår blant annet fast at elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid, reflektere over egen læring og faglig utvikling. Egenvurdering kan være utfordrende for elevene, derfor kan det være lurt å gå veien om hverandrevurdering når elevene skal delta i vurderingsarbeid på skolen. Hverandrevurdering er ikke et forskriftsmessig krav, men kan være lærerikt og øke læringsutbytte hos elevene. Hverandrevurdering som en del av underveisvurdering kjennetegnes ved at elevene må bli kjent med vurderingskriteriene for oppgaven og få opplæring i hvordan de kan gi læringsfremmende tilbakemeldinger som fører elevene videre i læringsprosessen. Det er forsket en del på underveisvurdering de seneste årene, men mye av forskningen handler om lærerens vurderingspraksis. På bakgrunn av dette ble jeg nysgjerrig på hvordan elevene selv arter seg som responsgivere når de skal vurdere hverandres tekster. For å utforske dette har jeg laget følgende problemstilling: Hvordan gir en klasse på 10.årstrinn skriftlige tilbakemeldinger på hverandres førsteutkast av en saktekst i norskfaget? Og for å kunne tydeliggjøre hva jeg ønsker å finne svar på, har jeg formulert to forskningsspørsmål: 1. På hvilke måter kan jeg se spor av læringsfremmende tilbakemeldinger i tilbakemeldingene elevene gir? 2. På hvilke måter kan jeg se spor av lærerens modellering i tilbakemeldingene elevene gir? Hattie og Timperleys (2007) tilbakemeldingsmodell for læringsfremmende tilbakemeldinger, er brukt som rammeverk for denne studien. Datamaterialet består av elevtekster og tilbakemeldinger elevene har gitt hverandre på disse fra en klasse på 10. årstrinn. Jeg har valgt å fordype meg i tilbakemeldingene skrevet av 5 elever. Sentrale funn i denne studien er (begrepene nedenfor blir presisert i pkt. 1.2): 1. Elevene gir få tilbakemeldinger på lokalt nivå 2. Elevene gir få fremovermeldinger før opplæring 3. Elevene gir flere læringsfremmende tilbakemeldinger etter opplæring
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleHverandrevurdering - En kvalitativ studie om hva som kjennetegner tiendetrinnselevers hverandrevurdering i norskfaget
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel