| dc.description.abstract | Gjennom kvalitative intervjuer og observasjoner av barnehageansatte har det i denne bacheloroppgaven blitt forsket på følgende problemstilling; «Hvordan møter ansatte barns brudd på normer i barnehagen, og i hvilken grad kan dette begrense barns mulighet for medvirkning?». Funn har vist til hvordan profesjonsutøvere korrigerer barn ved bruk av sanksjoner for å erverve barn kunnskaper om moral. Det har også blitt vist til funn om at forekomsten av sanksjoner var hyppigst under overgangssituasjoner og andre situasjoner hvor de ansatte hadde hverdagslige rutiner som skulle utføres. Her kunne barns medvirkning bli oversett. Til tross for at tidligere forskning viser til at barn i barnehagealder ikke har utviklet en moralsk forståelse, viser videre forskning også til at dette ikke kan understrekes. Det paradoksale i dette tilfellet er at forskning også viser til at moralsk forståelse henger sammen med forståelse av normer. Funn fra innsamlede datamaterialet viser til en hverdag preget av mye normer og regler som kan være utfordrende for barn, samtidig som profesjonsutøvere i barnehagen har flere retningslinjer og føringer, som påpeker hvordan man skal utføre arbeid med barn. Forskningen viser også til hvordan barn motsetter seg ulike normer av forskjellige årsaker,
Denne forskningen konkluderer at voksne kan møte barn som subjekt i situasjoner der utveksling av beskjeder forekommer, det er også gjort motstridende funn som viser til strenge sanksjoner hvor barns medvirkning kan svekkes.
Normer og regler er nødvendige i barnehagen. Likevel viser funn til at det forekommer urimelige sanksjoner mot barn som bryter med normene. | |
