Hvordan kan pedagogisk leder arbeide for å legge til rette for medvirkning for de yngstebarna i overgangssituasjoner.

Abstract

Denne bacheloroppgaven handler om hvordan pedagogiske ledere arbeider med yngstebarnas medvirkning i overgangssituasjoner. Forfatteren anvendte to kvalitative forskningsmetoder, intervjuer og observasjoner, for å samle empirisk data og besvare forskningsspørsmålet fra to kandidater i to forskjellige stillinger på samme småbarns avdeling; en pedagogisk leder og en assistent. Problemstillingen som jeg søker å besvare er «Hvordan kan pedagogisk leder arbeide for å legge til rette for medvirkning for de yngstebarna i overgangssituasjoner». Et av kjernefunnene i denne oppgaven er at overgangssituasjoner som gir litt rom for medvirkning, skaper betingelser for motstand hos de yngstebarna. En fleksibel respons til yngstebarnas motstand og personalets bevegelige praksiser fører til økt tillit til de veiledende voksne. Yngstebarn utvikler tålmodighet og fleksibilitet i overgangssituasjoner, og opplever at deres ytringer har innflytelse, noe som gir en varig positiv effekt til relasjoner mellom veilederen (voksen) og barn. Tvert imot påpeker funnene at en ikke fleksibel respons gir klare tegn for asymmetriske relasjoner og maktutøvelse, og mangel av medvirkning. Dette kan føre til yngstebarnas behov for sterkere motstand. Barnas motstand er en naturlig reaksjon til kravet som stilles og et ubevisst signal for behov for mer medvirkning i overgangssituasjoner. Veilederes manglende evne til å anerkjenne barnas behov og tilrettelegge for medvirkning, kan resultere i brudd av tilliten til veilederen. Yngstebarna kan bli utålmodige, og overveldet av vanskelige følelser i overgangssituasjoner. Slike opplevelser kan prege relasjoner på en varig negativ måte. Teoridelen viser til arbeidsmåter som pedagogisk leder kan ta i bruk, for å oppnå en balansert praksis som fremmer yngstebarnas ytringer og bygger tillitsfulle relasjoner, samt utvikle en påvirkningskraft for resten av personalet, uten å utøve makt. Det er ikke bare pedagogisk leder, men hele personalet i barnehagen kan dra nytte av den nye kunnskapen om yngstebarnas medvirkning i overgangssituasjoner for å realisere begrepet, reflektere rundt egen praksisen og skape bedre overgangssituasjoner for de yngstebarna.

This bachelor's thesis explores how pedagogical leaders in early childhood education facilitate participation for the youngest children in transition situations that occur in kindergarten. The author used qualitative research methods, including interviews and observations, to gather empirical data and answer the research question. The study found that transition situations that limit participation can lead to resistance in youngest children and create asymmetrical power dynamics. However, a flexible response and flexible practices by staff can increase trust in the adults and improve the child's patience and flexibility in transition situations. The study also suggests that recognizing and meeting the needs of youngest children in transition situations is crucial for maintaining trust and positive relationships with adults. The theory section of the thesis offers guidance for pedagogical leaders on how to promote youngest children's expressions and build trusting relationships without exercising power. It is not only pedagogical leaders, but all staff in the kindergarten who can benefit from the new knowledge about youngest children's participation in transition situations to realize the concept, reflect on their practice, and create better transition situations for youngest children.