Jærstrendene som konfliktsone

Abstract

Friluftsliv er dypt forankret i norsk nasjonal identitet. For mange er friluftsliv også en viktig del av deres personlige identitet. Jærstrendene er hjem for både moderne og tradisjonelt friluftsliv, samtidig som det vokser frem et økende fokus på vern av naturmangfold. Jærstrendene ble etablert som landskapsvernområde i 1977, hvor det i ettertid har oppstått en rekke konflikter knyttet til vern og bruk av Jærstrendene. Oppgaven utforsker tre av disse konfliktene og søker et svar på hvilken verdi Jærstrendene har for menneskene som anvender dem. Den første konflikten handler om kunstutstillingen «Another Place» av Antony Gormley som ble utstilt på Solastranden sommeren 1998. Den andre konflikten utforsker brettsportforbudet på Jæren som forhindrer surfing i fuglefredningsområdene i vinterhalvåret. Den tredje utvalgte konflikten handler om hundehold på Hellestøstranden, og en tidligere prøveordning som ga unntak fra båndtvangsbestemmelsene.

For å svare på problemstillingen har jeg lagt et grunnlag av teoretiske perspektiver i det følgende kapittelet. Her behandles blant annet begrepene «sted», «sense of place» og «landskap». I teorikapittelet ser jeg også på tidligere forskning på perspektiver på landskap, og forholdet mellom menneske, sted og hav. Den irske forskeren Easkey Britton, og det amerikanske ekteparet Kaplan har særlig bidratt med interessante teorier om forholdet mellom menneske og hav. Teoriene ga en bedre forståelse for aktørenes frustrasjon i konfliktene, og ga et bedre grunnlag for å kunne svare på oppgavens problemstilling. Selv med noen fellesnevnere, behandles de tre konfliktene behandles som hver sin case. Dette for å forsøke å få en helhetlig forståelse for den enkelte konflikten, før jeg avslutningsvis analyserer funnene jeg har gjort i de tre konfliktene som en komparativ casestudie. Det metodiske valget ble gjort i ønske om å få et bredere inntrykk av variasjon eller likhet i de tre konfliktene som ble studert.

I siste kapittel presenterer og drøfter jeg funnene som ble gjort gjennom analyse av de enkelte casestudiene. Studiene kobles sammen, og jeg finner at en av de viktigere fellesnevnerne for de tre konfliktene, er havet. For surferne er selve brytningspunktet i havet det verdifulle stedet hvor enkelte søker eskapisme, rekreasjon og mening. Turgåerne beskriver stedet hvor vann møter land som uerstattelig, og også som et sted for rekreasjon og frihet. Endringer, forbud og begrensninger i disse områdene oppleves som svært inngripende for brukerne, og noen beskrev at de i etterkant kjente på manglende frihet.

Hvilken verdi Jærstrendene har for menneskene som bruker dem er individuelt. De tre casestudiene viser at svært mange trekker til Jærstrendene for rekreasjon, eskapisme eller for å utøve friluftsliv. Forskning tyder på at surfere kan oppleve bølgesurfing som helbredende, og som dypt forankret i sin identitet. Frustrasjonen og motstanden fra surferne på Jæren viser tydelige tegn på at det de ble frarøvet var en verdifull arena som ikke kan erstattes. Som med dem som utøvde sitt friluftsliv på Sola- eller Hellestøstranden, så kunne ikke lokalmyndighetene tilby dem noe som erstattet stedet og mulighetene de mistet. Forholdet mellom menneske og sted er individuelt og dypt forankret i oss, hvor mennesket evner å skape en verdifull personlig relasjon, til sted.

Outdoor life is deeply anchored as a part of the Norwegian national identity. For many people, outdoor life is also a part of their personal identity. The beaches of Jæren are centers for both modern and traditional outdoor life. At the same time, there is an increased focus on protecting the natural diversity that Jæren holds. The beaches of Jæren were established as a protected landscape area in 1977, which has caused multiple conflicts due to disagreements regarding the protection and use of the area. The thesis will explore three of these conflicts in search of an answer to the question, what value the beaches of Jæren hold for the people that use them?

The first conflict is about the art project “Another Place” by Antony Gormley that was placed on the most visited beach at Jæren, Solastranden. The second conflict explores forbidden pointbreaks that the surfers of Jæren cannot surf due to them being in a bird conservation area where there is a board sports ban. The final conflict is between dog walkers and the local authorities in Sola that withdrew a trial scheme where they could walk their dogs without a leash at Hellestøstranden.

Firstly, the thesis will give a theoretical review around concepts as place, sense of place and landscape. It will also seek previous research on perspectives on landscape, and the connection between man, place, and sea. Theories from scientists as Easky Britton and the Kaplans functioned as a key part for both understanding the conflicts, and for being able to analyze them.

Even though the three conflicts are similar in some ways, I have divided them into three separate chapters where they will be analyzed separately at first. The reason for this was me wanting to gain a more holistic understanding of the individual conflict, before finally analyzing the findings I have made as a comparative case study. The methodological choice was made due to wanting to get a broader impression of either variation or similarity from the three conflicts that I chose to study.

The last chapter presents and discusses the findings that were made through analysis of the individual case studies. This chapter connects the case studies, and here I found that one of the more important common denominators is the ocean. For the surfers, the pointbreak is the place of value where they might seek escapism, recreation and meaning. The hikers describe the place where water meats earth as irreplaceable, and as a place that holds freedom. Changes, prohibitions, and restrictions in these areas are described as intrusive by both hikers and surfers. Some of them also told the local newspaper that they felt a lack of freedom due to limitations laid down by the local authorities.

I wanted an answer to which value the beaches of Jæren hold for the individual that uses them. I concluded that the answer must be individual. People visit these beaches to seek both comfort, escapism, understanding, meaning and outdoor life. Research suggests that surfers can experience the waves of the ocean as healing, and that surfing is deeply rooted in their identity. The frustration and resistance that the surfers of Jæren have shown suggests that the forbidden pointbreaks are a highly valued arena that cannot be replaced. As with those who exercised their outdoor life on the beach of Sola or Hellestø. There was no place that could compare to the landscape of Hellestøstranden and changing the landscape of Solastranden was heartbreaking for many of the hikers. The connection between man and place is individual and deeply rooted within us, where one is able to create a valuable personal relationship with a specific place. It is sacred, and it causes conflict when by using the landscape you hold dear, you might also contribute to its destruction.